De gigantiske Big Tech-selskapene utgjør en farlig kombinasjon av finansiell og intellektuell makt, hevder Tamás Fricz. Han er en politisk analytiker fra Ungarn som bekymrer seg for demokratiets fremtid i en stadig mer teknologisk styrt verden.

Han tar utgangspunkt i de velkjente Big Tech-gigantene, som Facebook, Google og Apple. Disse selskapene har allerede mer makt enn de fleste nasjonalstater, og makten kan beskrives som overnasjonal.

Vi har lenge hatt store multinasjonale selskaper. Men de nye gigantene kontrollerer ikke bare finansstrømmen: De kontrollerer tankene våre.

However, the big difference between tech and financial-commercial giants is that compared to the latter, the former run a kind of consciousness industry, have an influence on what people talk about, think about, what words to use, and what to avoid if they don’t want to be quarantined for overcommunication.

At Big Tech companies, therefore, financial power is also associated with intellectual power, and together it poses unprecedented dangers to the world.

Den intellektuelle overmakten virker umulig å beskytte seg imot. Vi i Document har opplevd at våre saker blir nektet spredning, slik at antall visninger på f.eks. Facebook er desimert. I tillegg har vi blitt utsatt for reklamenekt, såkalt «demonetizing». Med et enkelt grep forsøker de venstreliberale gigantene å ødelegge alle uakseptable konservative motstemmer.

Facebook hevder at de ikke preges av politisk skjevhet, men dette er selvsagt en åpenbar løgn.

I will be blunt: Zuckerberg, and Twitter founder, leader, and stealth-communist-in-chief Jack Dorsey, and other Big Tech leaders visibly identify with the goals of globalists. Let us be even more bold: this is already a war against nations and democracy, not fought with weapons, but much more refined and insidious, 21st-century tools.

Zuckerberg & co fører allerede en åpen krig mot demokratiet. De bruker ikke tradisjonelle våpen, de bare bestemmer hva som kan sies på det offentlige torget. Pandemien, som førte til mindre menneskelig samvær på grunn av nedstengninger og restriksjoner, bare forsterket en allerede sterk trend.

It can therefore be said that if a national, conservative camp is to defend democracy and the nation, it must take a hard political fight against the world-transforming plans and aspirations of globalist networks. It must do this in spite of one’s own self-restraint and reluctance to fight, for the sake of defending one’s own way of life and the future for our own children and grandchildren.

Vi må skape våre egne nettverk, mener Fricz. Vi må utnytte mulighetene nasjonalstatene og rettsstaten gir oss, mens disse enhetene fortsatt eksisterer. Vi må rett og slett slåss for å beholde friheten, før det er for sent.

Det kan ikke aksepteres at globalistisk anlagte «big boys» forteller oss hvordan vi skal leve våre liv og hva vi skal mene. Dette er opp til oss selv, som enkeltmennesker, familier og medmennesker.

We emphasize once again that these globalist big boys want to tell us how to live in the centuries to come. Well, let’s not let them do that – we know exactly how we want to live.

Et liv i ufrihet er ikke verdt å leve. For å sitere Patrick Henry fra en tale han holdt i Virginia i 1775, som fikk delstaten til å avgjøre at de skulle sende soldater for å støtte frigjøringskampen mot det britiske imperiet i den amerikanske revolusjonskrigen:

Give me liberty, or give me death!

Blant tilhørerne til talen var blant annet USAs første og tredje president: George Washington og Thomas Jefferson.

Hvor finner vi slike personligheter i 2021?

The war against nation-states

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!