Stadig flere land innfører paragrafer tilsvarende den norske § 185, som kriminaliserer såkalt hatkriminalitet. Problemet er selvsagt at kun utvalgte grupper beskyttes av disse lovene. Hatparagrafer virker derfor i retning av ulikhet for loven.

Dette har vi sett noen groteske eksempler på fra Storbritannia den siste tiden. Spiked-redaktør Brendan O’Neill innleder en kommentar på denne måten:

Imagine if footage emerged showing a white man attacking people in a Muslim-populated part of town. Imagine if CCTV images showed the man punching a visibly Muslim elderly man in the face without provocation. Imagine if someone’s dashcam then captured this same bloke assaulting a Muslim child.

Hvordan ville reaksjonene ha vært? Vi vet hvordan: Rasende kommentarer i mediene, politikere som krever tøffere kamp mot muslimhat, kanskje noen rosetog og demonstrasjoner. FrP, Document og Resett ville blitt anklaget for å stå bak et tankegods som muliggjorde angrepet.

Tenketanker ville skrevet rapporter, politiet ville gått ut og erklært at de tok saken veldig alvorlig.

Sympatien ville ha flommet over moskeene, den strukturelle rasismen ville blitt fremhevet.

Men det som O’Neill beskrev ovenfor, har faktisk skjedd nylig i Storbritannia. Hvor er reaksjonene? Hvor er raseriet, rasismeanklagene, rosetogene? Hvor er trenden på Twitter?

Where are the hashtags? The ceaseless commentary? The impassioned speeches about the scourge of racism?

Problemet er selvsagt at det ikke var en muslim som ble angrepet, men en jøde, en ortodoks sådan. Og angriperen var muslim.

And this just doesn’t compute in the minds of the identitarian elites who neatly organise people according to whether they are oppressed or privileged, and for whom Muslims are most definitely oppressed and Jews are most definitely privileged.

Daily Mail har video av episodene. Så noen medier rapporterer faktisk om dette.

I det politisk korrekte verdensbildet er jøden undertrykker og muslimen den undertrykte. Palestina skal støttes mot ondskapen fra Israel. Muslimen skal støttes mot overgrep fra jøden.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Når situasjonen snus på hodet, rammes medier og de gode mennesker av en kognitiv dissonans. Virkeligheten passer ikke inn i deres virkelighetsforståelse. Derfor må virkeligheten fornektes.

Det er et klassisk eksempel på feil offer, feil overgriper.

Slike hendelser forstyrrer det aksepterte narrativet, og derfor må de skamfullt nok ignorere det. Plutselig er det ingen som snakker om hatkriminalitet.

The CCTV footage shows an elderly man in Orthodox dress being brutally and randomly punched last Wednesday. He sustained serious injuries from his assault and his fall, including a broken ankle. Earlier that day, a Jewish teenage boy in the same area, also seemingly in Orthodox dress, was assaulted, apparently by the same suspect: the man of Muslim appearance.

Hvis saken i det hele tatt omtales, så er det gjerne frykten for «backlash» som nevnes: Man kan jo ikke dra alle over én kam. Psykiske problemer er en epidemi blant muslimske voldsmenn. De sosio-økonomiske forholdene får skylden, hver gang.

Ingen nevner noe om «tankegodset» eller «flokken» gjerningsmannen kommer fra.

En annen episode understreker poenget. 15. august ble et homofilt par angrepet og grovt mishandlet i Birmingham’s Gay Village. De ble fornærmet på det groveste og slått i hodet med flasker.

Episoden fikk en god del oppmerksomhet med en gang. Homser er jo en beskyttet gruppe, så et angrep på homofile passer inn i narrativet.

Men da det ble kjent hvem som var etterlyst for ugjerningen, forsvant saken fra de fleste forsidene.

There was a great deal of alarm about this incident. But it appears to have petered out following the police’s announcement of who they are looking for in connection with this crime – three young men who would appear to be of Muslim heritage.

Nok en gang: Medier og andre som preger den offentlige debatten aner ikke hvordan de skal reagere når et offer angriper et annet offer. Undertrykt mot undertrykt, det er nothing to see here.

This weighing up of the identity considerations of criminal acts, and the downplaying of those acts if they grate against the woke narrative, is a recurring feature of public debate.

Som Douglas Murray skrev i The Spectator:

Can the successes of the anti-media mujahideen be seen in stories like this? A gay couple are hospitalised in the UK’s second largest city and the national broadcaster can’t even bring itself to say what needs to be said at the top of the story: which is that the couple were attacked by men of ‘Middle Eastern or Asian appearance’.

Grooming-skandalene er et grotesk eksempel på denne mentaliteten. Hvite jenter tildeles ingen verdi i forhold til de «sårbare», pakistanske muslimene som sto bak voldtekter og mishandling av unge jenter på et nesten industrielt nivå.

Vi ser det samme i Sverige: Ingen snakker om hatkriminalitet etter nok en gjengvoldtekt, eller nok et grovt fornedringsran.

I Norge opplevde vi den grove gjengvoldtekten på Furuset, hvor retten innførte referatforbud. Vi skal skjermes for realitetene. Straffene ble også latterlig lave, en hån mot offeret.

Les også: Samfunnsstraff og 60 dagers fengsel for gruppevoldtektene på Furuset

Selv drap unnskyldes, og empatien med drapsmannen virker ofte større enn omsorgen for ofrene.

Gjengvoldtektsforbrytere får 840.000 kroner i erstatning, mens offeret avspises med 3000 kroner.

Les også: Vil at jurist som ga voldtektsmann 840 000 kr i erstatning får sparken

Det er utallige eksempler, vi returnerer til Storbritannia:

Contrast the feet-shuffling and then outright silence that greeted an Islamist extremist’s murder of three gay men in a park in Reading last year with the furious media discussion and handwringing that followed the killing of five people by a white loser in Plymouth a couple of weeks ago.

Islamske terrorangrep registreres og glemmes. Don’t look back in anger, synger man. Mens ethvert angrep som rettes den andre veien, går inn i historien og kan aldri glemmes.

I Norge er Benjamin gjort til en nasjonal helgen og et evig symbol på vår rasisme. Men hvem husker 18 år gamle Håvard Pedersen, som ble knivstukket og drept i Vadsø i 2019? Hvor er statuen til minne om Håvard? Drapsmannen påsto for øvrig at han var en afghansk asylsøker, men selv dette var en løgn. Retten slo raskt fast at drapsmannen var paranoid schizofren og psykotisk under drapet.

Les også: Statsadvokaten: Håvards drapsmann lyver om sin identitet – er en 20 år gammel pakistaner

Terror utført av muslimer skyves under teppet, mens vold utført av Trump-supportere eller «white supremacists» forstørres voldsomt.

Islamist terrorism is always swiftly forgotten in comparison with other forms of violence. This is why many on the Western left still talk about the Charlottesville attack, when one person was killed by a far-right extremist, but have virtually forgotten about the ISIS-inspired attack in Barcelona in the same week, in which 14 people were killed, including two children.

Slik fremstår woke-hysteriet i sin fulle umenneskelighet. Mennesker rangeres som aldri før. Enkelte hudfarger, religioner og legninger gis høyere menneskelig verdi enn andre.

Hatparagrafer undergraver demokratiet og prinsippet om likhet for loven. Ulik behandling av ulike grupper skaper splittelse og mistro mellom folk med ulik bakgrunn.

Lover mot hatefulle ytringer virker mot sin hensikt og skaper faktisk mer hat og fiendskap i samfunnet.

Derfor bør alle slike paragrafer fjernes umiddelbart. Inntil dette skjer har vi hverken en rettsstat eller et demokrati.

Spiked

Høstens store boknyhet, forhåndsbestill i dag:

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Denne bør også leses i valgåret 2021:

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Bli medlem, og få tilgang til alt vårt stoff straks det publiseres:


Husk å støtte oss, vi setter stor pris på ditt bidrag:

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂