To fil­mer, en egyp­tisk og en marok­kansk, bry­ter kon­ven­sjo­nelle nor­mer for hva man kan vise på film. Den egyp­tiske “The Yacou­bian Buil­ding” er sam­funns­kri­tisk. Den marok­kanske,” MaRock”, vil bare vise his­to­rien om liv­ene til noen ung­dom­mer fra vel­stå­ende lag. Begge prøver ikke å for­stille seg, men skild­rer vir­ke­lig­he­ten som den er. Det pro­vo­se­rer mange.

The Yacou­bian Buil­ding,” due out later this month, exposes many uncom­for­table truths facing Egypt today: Isla­mic extre­mism, offi­cial cor­rup­tion, police bru­ta­lity, and class and gen­der inequa­lities.

With inter­nal and exter­nal pres­sure on the Arab world to libe­ra­lize, movies are becoming a key out­let of free expres­sion and a for­mat for exa­mi­ning evol­ving mores. Like acti­vists, jour­na­lists, and blog­gers who have been tes­ting the boun­da­ries, movie direc­tors are also pushing the limits of open­ness and influ­ence.

Things are moving in the Arab world and people are becoming more and more aware of the impor­tance and vita­lity of having free­dom of expres­sion, so cinema would defi­nitely reflect this,” says Che­rif el-Shoubashi, the head of Cairo’s Inter­na­tio­nal Film Fes­ti­val.

ANNONSE

Based on a best-sel­ling book of the same name, “The Yacou­bian Buil­ding” weaves together the nar­ra­ti­ves of seve­ral cha­rac­ters, inclu­ding an Isla­mic mili­tant, a cor­rupt busi­ness­man, and a gay jour­na­list. It tells the story of con­tem­po­rary Egypt and all its pro­blems through the ten­ants of the Yacou­bian Buil­ding, an actual struc­ture in down­town Cairo. An ele­gant resi­dence built in 1937 to house Cairo’s bour­ge­ois elite, the buil­ding has fal­len into decay by the 1990s, when the film is set.

It’s far more frank and con­tro­ver­sial than movies we have seen until now,” says Egyp­tian cri­tic Mary Gha­d­ban. This was the movie’s goal, the film’s crea­tors say. “This is not a sim­ple love story, where you have your popcorn and coke and go home. This is a shock­ing movie. The film is say­ing ‘wake up, there’s somet­hing wrong,’ ” says Pro­du­cer Emad el-Din Adeeb.

Egypt later til å være et sam­funn som kna­ker i sam­men­føy­nin­gene. Mubar­aks gjen­valg har utvan­net en hardt til­trengt reform. Ting går fort ned­over.

When Egyp­ti­ans see this film, they will have to recon­si­der their lives and how not to make the same mis­ta­kes again,” says actress Youssra, who stars in the film and is so well known that she has dis­pensed with a last name. “We need to be shocked to rea­lize how badly things are going back­wards and how quickly things are going back­wards.”

Også regis­sø­ren uttrykte seg slikt i et inter­vju P.A. Chris­ti­an­sen hadde med ham i Aften­pos­ten. Men hvis det står så ille til i Egypt må man lure på om det kan skje dra­ma­tiske ting.

Det er inter­es­sante å se det at det lages slike fil­mer i til­knyt­ning til debat­ten om Muham­med-teg­nin­gene. I Ves­ten var det mange som ropte opp om at man må vise hen­syn og være for­sik­tige. Nå er det kunst­nere i den ara­biske ver­den som gjør det stikk mot­satte: De tes­ter gren­sene.

The film chro­nicles the lives of rich Casa­blanca teena­gers who drink alco­hol, smoke hashish, and make out in cars. It bre­aks a whole list of cinemagrap­hic taboos. The heroine Rita refu­ses to fast during Rama­dan, the Mus­lim holy month, and has a rela­tion­ship with a Jewish boy.

Well before the film came out in cine­mas, it was alre­ady part of the ongo­ing debate between Morocco’s secu­lar and libe­ral for­ces and its Isla­mist groups. The film’s sup­por­ters have champio­ned it as evi­dence of growing free­dom of speech.

In Morocco in 2006 a lot of things hap­pen that aren’t talked about and that aren’t shown, that may be con­trary to Isla­mic laws and social con­ven­tions,” says Mr. Karim Boukhary, a wri­ter for a French-lan­guage weekly news magazine, . “We don’t talk about these things because they’re taboo, because we’re afraid. This movie con­tri­butes to pro­vo­king a debate. And it’s a jus­ti­fied and salutary debate.“ 

Two Arab movies push the bounds of cul­tural candor 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Jeg tror du for­reg­ner deg litt der Hans, jeg skrev om disse fil­mene for en stund til­bake, og såvidt jeg skjøn­ner er det fak­tisk ikke mulig å koble dette med kari­ka­tur­stri­den slik du gjør. Ara­biske medier har utvik­let seg enormt siste 5–8 årene, la oss ikke gi æren for det til noen andre enn dem selv …

  • Sarah Gauch and Ursula Lind­sey om har dis­ku­tert denne pro­blem­stil­lin­gen og er enig med Hans.
    Lat­ter­li­gjø­ring av reli­giøse følel­ser og ytrings­fri­het er tema­ene som gjen­nom­sy­ret karikatursaken.At Shoaib ikke mener det må være hans rett.

    http://www.csmonitor.com/2006/0614/p01s04-wome.html?s=itmthumb

    The film’s sup­por­ters have champio­ned it as evi­dence of growing free­dom of speech.

    In Morocco in 2006 a lot of things hap­pen that aren’t talked about and that aren’t shown, that may be con­trary to Isla­mic laws and social con­ven­tions,” says Mr. Boukhary. “We don’t talk about these things because they’re taboo, because we’re afraid. This movie con­tri­butes to pro­vo­king a debate. And it’s a jus­ti­fied and salutary debate.”

    But the film’s detrac­tors have cri­ti­cized it for woun­ding and ridi­cu­ling Moroccan’s reli­gious feelings. “This film shocked the entire popu­la­tion,” says Mr. Ben­ki­rane. “It doesn’t deserve to be seen and shouldn’t be aut­ho­rized in a Mus­lim coun­try.”

  • Amund Lie, jeg har lest samme artik­kel som den du hen­vi­ser til. Jeg er hel­ler ikke helt enig med din tolk­ning av den. Mitt poeng var ikke at jeg mener at Hans tar feil på dette punk­tet, men at kari­ka­tur­stri­den muli­gens ikke kan for­klare alt i denne saken, også fordi jeg tror at begge fil­mene var påstar­tet før kari­ka­tur­stri­den. Spe­si­ellt er dette sant for “The Yacou­bian Buil­ding,” som er basert på en bok som kom ut i mars 2005. 

    Mitt poeng var at man bør kunne gi kreditt til ara­biske for­fat­tere og andre kunst­nere for det de gjør, hel­ler enn å være så euro­sent­riske at vi for­kla­rer alt som skjer i andre deler av ver­den med at det er fordi vi gjorde “slik og slik” … 

    At “Harald” mener at det blir ‘kruse­dul­ler i tåken’ eller ‘erte­suppe’, bare man ikke er enig med ham i et og alt er hans eget pro­blem.

    Om redak­tø­ren ikke øns­ker meg her kan han si ifra, men noe slikt har jeg aldri sett komme fra den eneste per­sonen jeg synes kan si noe slikt, nem­lig Hans.

  • Erik

    Shoaib, Hans sier jo ikke annet enn at fil­mene er inter­es­sant å se i til­knyt­ning til debat­ten rundt Moham­med-teg­nin­gene. Det er jo åpen­bart at fil­mene er påbe­gynt før disse stri­dig­he­tene.

    Jeg har også mer­ket meg at du har en tendens til å komme med lett­vinte kom­men­ta­rer, for med det å prøve å avfeie en kom­pleks pro­blem­stil­ling eller sam­men­heng. Den eneste grun­nen til at det ikke er blitt kom­men­tert av noen før, må være over­bæ­ren­het fordi du er frem­med­kul­tu­rell. Med norsk navn ville du blitt sab­let ned for tynn argu­men­ta­sjon for lenge siden. Dette er til­slørt rasisme, er du ikke enig? Vil du ha en vir­ke­lig­het der det er en stan­dard for etniske nord­menn og en annen for frem­med­kul­tu­relle? Det kan nok være beha­ge­lig i øye­blik­ket, men det inne­bæ­rer at du sjel­den blir tatt helt alvor­lig.

    Se også http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1342194.ece

  • Erik, jeg kan ikke se at jeg har bedt om noen spe­sial­be­hand­ling, eller gjemt meg bak min “frem­med­kul­tu­relle” navn. Det er et mot­by­de­lig ord for­res­ten, hvet du hvor og hvor­dan det kom inn i det norske språ­ket?

    Kom­mer jeg med lett­vinte kom­men­ta­rer på en kom­pleks pro­blem­stil­ling er det fordi jeg kan­skje synes at andre har en lett­vint til­nær­ming. Hvis noen påpe­ker noe de synes er lett­vinte kom­men­ta­rer (og av og til er det sik­kert det også) så vil de sik­kert få svar på til­tale. Over­bæ­ren­het er en form for rasisme ja, men jeg ville ikke være for sik­ker på ned­sab­lin­gen.

    Kom­men­ta­ren om Hans og hva han sa, hvis man for­står det på den måten du sier, så sier jo han og jeg det samme, ikke sant?

  • hans Rustad

    La oss ha en ryd­dig debatt. Det skur­rer litt når man begyn­ner å trekke inn folks bak­grunn. At Shoaib del­tar, til tross for at mange av sakene her kan være tunge å svelge, sier meg at han er nys­gjer­rig og inter­es­sert. Det er bra.

  • Harald

    Begyn­ner å bli en vane det her: Leser en god og for­holds­vis skarp­la­det kom­men­tar av Hans som der­et­ter avrun­des av “Shoaib” som lager kruse­dul­ler i tåken i kom­men­tar­fel­tet. Er fris­tet til å spørre hvor “for­reg­nin­gen” lig­ger, men er usik­ker på hvor mange som gid­der å pløye seg gjen­nom erte­sup­pen av et svar.

  • I Tyr­kia har de som tar hen­syn til det sarte følel­ses­li­vet til de tro­ende den poli­tiske mak­ten.

    http://nyhederne.tv2.dk/article.php?id=4314424

    Peter Plys’ gode ven Gris­lin­gen har skabt røre i tyr­kiske medier.

    Ifølge avi­sen Cum­hu­ri­yet har den stats­lige tv-kanal TRT ned­lagt for­bud mod at vise Dis­ney-kon­cer­nens tegne­film med de kendte figu­rer, fordi gri­sen betrag­tes som uren af mus­li­mer.

    I første omgang over­ve­jede tv-kana­len at klippe sce­nerne med Gris­lin­gen ud, men drop­pede idéen, fordi den lille lyse­røde karak­ter med­vir­ker i alt for mange sce­ner.

  • Som mus­lim vir­ker slikt bare for dumt for meg. Kan ikke skjønne hva de ten­ker. Hvis det er sant da. Ser at det er en avis som kom­mer med ankla­gen, mens kana­len benek­ter at dette er til­felle.

    [i]
    TRT afvi­ser avi­sens ver­sion. Vi har slet ikke erhver­vet ret­tig­he­derne endnu, og det er årsag til, at Peter Plys ikke eksis­te­rer i vores arki­ver, hed­der det i en presse­med­de­lelse. [/i]

  • TURKEY’S pub­lic tele­vi­sion TRT, con­trolled by the Isla­mist-rooted govern­ment, has bar­red the popu­lar Walt Dis­ney cartoon Win­nie the Pooh from air because it has a pig­let as one of its main heroes, the Tur­kish press reported today.
    Seve­ral other carto­ons featuring pigs also fai­led to win the green light from TRT mana­ge­ment, accor­ding to the left-wing Cum­hu­ri­yet daily. 

    The sta­tion initi­ally con­side­red scis­soring the scenes showing Pig­let, but aban­do­ned the idea because the small pink-skin­ned cha­rac­ter, one of Win­nie the Pooh’s closest fri­ends, appea­red too often, Cum­hu­ri­yet and the mass-cir­cu­la­tion Sabah new­spa­per said.

    TRT offi­ci­als were not imme­dia­tely avai­lable for com­ment.

    Pigs are regar­ded as unclean by Mus­lims and Islam pro­hi­bits the con­sump­tion of pork.

    Win­nie the Pooh has been aired on other tele­vi­sion chann­els in Tur­key and its videos are easily avai­lable at the sto­res.

    Emp­loy­ees have recently com­plai­ned of increas­ing govern­ment inter­ven­tion in TRT’s broad­cas­ting policy, inclu­ding also the appoint­ment of ruling party cro­nies to key posts at the insti­tu­tion, which runs seve­ral tele­vi­sion and radio chann­els.

    Prime Minis­ter Recep Tayyip Erdogan’s Jus­tice and Devel­op­ment Party, the off­shoot of a now-ban­ned Isla­mist move­ment, is under fire for seeking to raise the pro­file of Islam in mainly Mus­lim but strictly secu­lar Tur­key.

  • jour­na­lisme på sitt ver­ste … det sier det samme som den første artik­ke­len, men her er de lille vrid­nin­gene gjort, så alt mulig som gå i mot­satt ret­ning er fjer­net …

  • A cartoon image of Pig­let on a pos­ter. Turkey’s pub­lic broad­cas­ter has denied reports that it has ban­ned the popu­lar Walt Dis­ney cartoon “Win­nie the Pooh” because one of the main cha­rac­ters in the show is a piglet.(AFP/File)

  • farah

    takk