Vi får en ubehagelig følelse når vi blir utsatt for splitt og hersk-retorikk og fryktpropaganda. Det har nærmest blitt normen fra både myndigheter, medier og politikere det siste året. Vår nye elite.
Et demokrati er bygget på ytringsfrihet og muligheten for å si sin mening. Hva skjer når sensuren brer om seg? Og da ikke kun den skriftlige sensuren, men også den muntlige sensuren. Hva skjer når eliter tar i bruk eller støtter opp om maktmidler som splitt og hersk, utstøting, harselering, gruppetenking og trakassering? For ikke snakke om; underslår og vrir på fakta.
Klimafornekter, muslimhater, innvandringsmotstander, vaksinemotstander, høyreekstrem, transfob. Det skal ikke mye til å havne innenfor en eller flere av disse kategoriene – og de koples gjerne sammen under paraplyen konspirasjonsteoretiker – kritikere av makten eller flertallets narrativ.
Ytringsrommet har blitt smalt, og mange opplever ikke å bli hørt. Mennesker som bor i områder med planer for vindmølleparker, mennesker som bor i områder der myndighetene tillater utbyggingsprosjekter som ødelegger bo- og nærmiljø, mennesker som opplever at nærskolen knapt har etnisk norske elever igjen, mennesker som er skeptiske til vaksiner som er utviklet på rekordtid med ingredienser som aldri tidligere har vært brukt, kvinner som ikke ønsker mennesker som fysisk fortsatt er menn inn i sine garderober.
De opplever at myndigheter, politikere, utbyggere og ofte medier står sammen – mot «den lille mann» med et arsenal av hersketeknikker, kun med det formål å tyste ned ubekvem motstand.
«Keiserens nye klær» kommer til sin rett på så mange områder. «Grønt», «klimavennlig» og «urbant» om nitriste og ensartet blokkbebyggelse. Vindkorridorer, barnefiendtlig, mørkt og solfattig er ofte realitet, men vanskelig å diskutere. Da er man havnet i kategorien «klimafornekter».
Flere tiår med rekordhøy innvandring til Norge har splittet befolkningen på flere områder. De som opplever å bli utkonkurrert av yngre og sprekere, eller rimeligere, arbeidskraft. De som opplever at nabolaget er totalt forandret, der skirenn på sletta er erstattet av koranskoler. De som opplever at deres barn må tåle å bli kalt både «potet» og «rasist» og til og med ranet, mens myndighetene lanserer handlingsplaner mot muslimhat. Tar man til motmæle, blir det skråblikk og snart er man havnet i kategorien «muslimhater».
Myndigheter, politikere og de store selskapene har alle ressurser på sin side. De styrer hvem som får økonomisk støtte, både forskere og media. Det siste året har det virkelig blitt åpenbart hvor tett sammenvevd disse er, og hvordan de styrer både samfunnsdebatten og hvilken forskning og kunnskapsgrunnlag som er «korrekt» og får slippe gjennom nåløyet i medier og sosiale medier. Men akk, da får man merkelappen «konspirasjonsteoretiker» eller «tinnfoliehatt».
Det er et faktum at vaksinene som nå settes, er fortsatt nødgodkjent, de er eksperimentelle og de er ikke ferdig testet. Hvordan kan myndighetene med helseministeren og mediene i spissen promotere disse på inn- og utpust – og «vedta» at alle skal ta vaksinene – i følge Høie er det en høytidsdag når stikket settes – etter hvert langt ned i aldersgruppene? Hvordan kan de innføre et koronasertifikat som vil gjøre livet vanskelig og uforutsigbart for de som ønsker å vente med å ta en vaksine – eller ikke ønsker å ta den? Myndigheter som skal beskytte befolkningen og ivareta hele befolkningens interesser, driver i stedet splitt og hersk-politikk og bygger opp under motsetninger og frykt – godt formidlet av den såkalte fjerde statsmakt som knapt stiller ett kritisk spørsmål.
Mange nordmenn er opptatt med å tjene penger til ny hytte, båt og feriereiser – for å si det litt sleivete. Flere må våkne opp og se at vi faktisk blir manipulert. Vi må stille krav til de som skal lede oss og ivareta befolkningen; politikere, myndigheter og media. Hvis ikke går vi en ganske mørk tid i møte der demokratiet og samfunnet slik vi har kjent det forvitrer mer og mer.
Redaksjonen kjenner forfatterens virkelige navn.
