Statsminister Erna Solberg er oppsiktsvekkende og usedvanlig direkte i et intervju med NTB: NATO må ikke bli oppfattet som en fiende i den muslimske verden. Derfor er Solberg mot at NATO skal engasjere seg globalt.

– Det vi har vært opptatt av, er at hvis vi skal ha operasjoner ute, så må vi tenke nøye igjennom hvordan Nato gir merverdi, og hvordan vi får satt Nato inn i en slik kontekst at det ikke blir Nato mot den muslimske verden eller Vesten mot islam, sier hun.

Solberg sier dette i forkant av NATO-toppmøtet som begynner til uken, der generalsekretær Jens Stoltenberg har gått inn for at NATO skal spille en mer global rolle. Stoltenberg har ikke nevnt en militær rolle og det er en slik Solberg vil advare mot. Da risikerer NATO å havne i konflikter med religioner og ideologier.

– Vi må sørge for at vi ikke blir en fiende for store deler av verden ved at Nato-flagget brukes for mye, advarer hun.

Det Solberg velger å se bort fra er at pga USAs dominerende rolle i alliansen blir amerikansk engasjement ensbetydende med vestlig og NATO, uansett hvilket flagg man bruker.

Det er politisk interessant at Solberg så konkret markerer at hun vil unngå konflikt med den islamske verden:

Det er ingen islamske land på listen over stater som Stoltenberg ønsker å innlemme i en demokratiallianse.

Noe av det Stoltenberg har tatt til orde for, er tettere samarbeid med «likesinnede» partnere. Ifølge ham bør det opprettes et globalt fellesskap av demokratier.

På generalsekretærens ønskeliste står samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand, Sør-Korea og på sikt også Brasil og India. (NTB)

Er det dette Solberg ser gjør det litt for tydelig at det står dårlig til med demokratiet i muslimske land? Frykter hun det blir demokratier mot den islamske verden? Det er en nærliggende tolkning.

For Vesten, les: USA og støttespillere har allerede gått til krig i den muslimske verden flere ganger, selv om det bare var i Afghanistan at det skjedde under NATO-paraplyen. Det var fordi ett av medlemmene ble angrepet. I land som Irak var det fordi USA ba allierte om hjelp.

Solberg unngår et viktig skille: Trump konkluderte med at 19 års krig i Afghanistan fikk være nok. Han ville også trekke USA ut av Syria. Amerikanerne er trett av å slåss i den muslimske verden. De synes de har fått lite igjen.

Derimot klarte Trump å engasjere sunni-statene i en dialog med Israel. Han slo derfor inn på en helt ny linje.

Biden derimot står for tradisjonell amerikansk intervensjonspolitikk. Det er ironisk at Solberg ser på han som en tilbakevenden til tradisjonell politikk når det er nettopp denne som har ført USA ut i alle krigene. Og der USA går følger allierte etter.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!