Siege of Rhodes (1480)

Leidulf Melve, professor ved Universitetet i Bergen, er aktuell med historieverket Ei verd i endring – den globale mellomalderen, og den får sterk kritikk av en annen professor ved samme universitet, Gjert Vestrheim. Han kaller den et «retorisk spin». Det skriver Vårt Land.

Til Vårt Land sier Vestrheim at i denne boken står det ting som alle selv med overflatisk kjennskap til historien, vet at er feil.

Gjert Vestrheim er professor i gresk ved Universitetet i Bergen, og underviser i retorikk. I første nummer av tidsskriftet Klassisk Forum i år publiserte han en oppsiktsvekkende bokanmeldelse av et historieverket Ei verd i endring – den globale mellomalderen.

I følge Vårt Land skulle anmeldelsen egentlig være en tekst i ukeavisen Dag og tid, men endte som en 33 sider lang kritikk, der Vestrheim gjennomgår boken kapittel for kapittel, og avslutter med å kalle den et venstrehåndsarbeid, som han mener verken kan anbefales for studenter eller noen andre.

«Melves fremstilling er preget av fakta­feil og konklusjoner uten noe rimelig grunnlag i det materialet han frem­ legger. Når vi sjekker fotnotene, fin­ner vi også flere steder at referansene sier det motsatte av det han påstår», skriver Vestrheim i anmeldelsen.

På spørsmål fra Vårt Land om det er forskningsetikken som har sviktet, svarer han:

Vi gjør alle feil. Man kan huske feil, og man kan slurve. Men det bør ikke forekomme i dette omfanget. Jeg har dessuten ikke vendt hver eneste stein her.

Dette er ikke det samme som en sak der en forsker har forfalsket eldre kilder, dette er feil som ligger helt oppe i dagen. Noe av det som står, er så forbløffende, at det er uforståelig at det har passert forlaget kvalitetskontroll, og er blitt lest av fagfeller.

Vårt Land skriver at de har jobbet med saken siden påske, og at de har lagt fram kritikken for både forlaget og Leidulf Melve selv. Melve har fått flere henvendelser som han ikke har besvart.

Dreyers forlag ved redaktør Edvard Thorup har ifølge Vårt Land heller ikke ønsket å besvare avisens spørsmål til tross for lange tidsfrister. Forlaget vil ikke gå ut med hvem som har foretatt fagfellevurderingen.

Vårt Land skriver at feilene som Vestrheim påpeker, gjelder alt fra trivielle opplysninger, til oversettelser og kildegjengivelser. Melve skriver et sted om den kjente hendelsen i Canossa i 1077, og hevder at «pa­ven ba kong Henrik 4 om tilgjeving». Vestrheim påpeker at det var motsatt: Det var kongen, ikke paven, som måtte gå Canossa­gang. Et annet sted står det at nattverd var noe prestene startet med på 1200-tallet, et tredje sted er det trykket et kart fra 1482 som oppgis å være fra antikken.

Vestrheim er ifølge Vårt Land fremfor noe opptatt av kildebruken. I anmeldelsen i Klassisk Forum påpeker han underlige gjengivelser av primærkilder, og referanser til andre forskere som tas til inntekt for motsatte standpunkt av hva disse hevder. Vestrheim påtaler også mangel på sammenheng mellom utsagn i boken, og eksemplene som skal underbygge dem.

Han synes det er underlig at ingen har reagert, når Melve insinuerer at boktrykkerkunsten dukket opp i den islamske verden, eller at Medina på Muhammeds tid ikke var et kjønnsdelt samfunn, uten å ha grunnlag i eget kildemateriale.

Vårt Land skriver at Vestrheim mener boken i stor grad fremstår som «retorisk spinn» snarere enn et godt historieverk.

Det er særlig omtale av religion han mener har fått en usystematisk og retorisk vri i stoffutvalg og språkbruk. Mens islam knyttes til ord som «mangfold» og «dialog», knyttes kristenheten til «fordom­mer» og «sjåvinisme», skriver Vestrheim i sin artikkel.

– Melve har blant annet et kapittel om «kristen sjåvinisme», uten at han vurderer forekomsten av sjåvinisme i andre religioner. Den samme skjevheten ser vi når Melve skriver om religion og militær ekspansjon. Den religionen som først og fremst ekspanderte mili­tært i perioden 500–1500, var islam, men dette skulle man ikke tro når man ser Melves vinkling. Han har klart å skrive alle de tre store islamske erobringsfasene ut av historien, sier Vestrheim, og mener problemet med utgivelsen er at leserne kan komme til å ta det som står for god fisk:

– Mye av dette er jo ting som folk flest ikke kan noe særlig om, og da stoler man på bokens autoritet: «Det står på trykk, dermed er det riktig». Og hva har norske studenter lært, som gjør dem i stand til å gjennomskue dette? spør han, og kommer med et lite skolepolitisk stikk:

 Det er mye snakk om viktigheten av å lære elevene å tenke kritisk. Men da må man først kjenne kjenne temaet. Å skulle reflektere kritisk uten å kjenne materialet ordentlig, kan raskt føre galt av sted.

– På spørsmål fra Vårt Land om det er dette han tror har skjedd med Melves bok, svarer han:

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg synes det er rart at han med sin faglige bakgrunn fra middelalderhistorie klarer å skrive så mye rart. Det gjelder ikke først og fremst de retoriske grepene, men alle de faktiske feilene.