Metallica, 2012-utgaven. Lars Ulrich, James Hetfield, Kirk Hammett og Robert Trujillo. Foto: AP /Marco Ugarte/ NTB

Metallica slo skikkelig igjennom i 1991, med salgssuksessen Metallica (The Black Album), og har kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med over 50 millioner solgte album i USA er de blant de mestselgende artister i amerikansk historie.

Hardrock, eller heavy metal, er en musikkform som ikke tiltaler alle. Selv liker jeg alle former for musikk, bortsett fra sånn amerikansk skrikemusikk (soul). Den typen musikk Metallica spiller kan assosieres med strupesang, det er noe grunnleggende og urmenneskelig i skriket mot omverdenen. Metallica har blant annet samarbeidet med pianovirtousen Lang Lang som er en stor fan.

Metallica har en spesiell plass i hjertet mitt, ved siden av AC/DC, som jeg så live på Chateau Neuf i 1980, 12 år gammel. Det ble et minne for livet. Det er noe med innstillingen til disse bandene: den brutale rytmikken, og en følelse av opposisjon.

Og – i AC/DCs tilfelle – en lettsindig og til tider humoristisk tilnærming til livet. Som når Angus Young kjører strippeshow under fremførelsen av The Jack, her under bandets fabelaktige opptreden på River Plate stadion i Buenos Aires, hvor Mario Kempes ble helten da Argentina slo mine favoritter Nederland i VM-finalen i fotball i 1978. En av de få gangene jeg brøt med mitt prinsipp om å aldri gråte.

I 1991 skjedde to ting som skapte sensasjonen Metallica. Med The Black Album fra samme år fikk Metallica plassen blant de aller største innen rocken. Mange blodfans insisterer dog på at Master of Puppets er det beste albumet (inkludert undertegnede).

Så fikk de være oppvarmingsbandet til gigantene AC/DC på sistnevntes verdensturné. Her fikk Metallica vist frem sine unike evner som liveband for rockeentusiaster over hele verden.

Metallicas rytmikk drives i stor grad av Hetfields vokal og rytmegitar, godt støttet av en bunnsolid bassist. Trommeslageren Lars Ulrich nyter ikke særlig stor respekt, de seneste årene er det først og fremst Ulrichs manglende ferdigheter på trommer som har gitt bandet negativ omtale. Også sologitaristen fremstår som ganske kjedelig.

Men Hetfield og bassisten Jason Newsted er verdt inngangspengene. Newsted sluttet forøvrig  i bandet i 2001, og sa da at det var «på grunn av de fysiske skadene jeg har påført meg selv mens jeg spilte den musikken jeg elsker». Men i ettertid kom det fram at han mislikte Hetfield’s «diktatoriske lederstil».

Hetfield tok tilbakemeldingen på alvor, og la seg inn på en avvenningsklinikk. Metallica gikk under tilnavnet Alcoholica. Men Hetfield overvant demonene. I 2016 ga Metallica ut sitt seneste studiealbum.

Metallica behandler fansen med stor respekt. Få band har brukt så mye tid og energi på å stille opp for sine tilhengere. Etter hver eneste konsert tar de noen øl med fansen, gjerne i flere timer. Av denne grunn har de opparbeidet en enormt trofast fanbase.

Etter avsluttet turné fikk AC/DC og dermed Metallica en spesiell forespørsel: Kunne de tenke seg å holde en ekstra konsert, i Moskva? Monsters of Rock Moscow ble en legendarisk konsert, hvor blant annet AC/DC, Pantera, Black Crowes og Metallica spilte knallhard rock for anslagsvis 1,6 millioner tilhørere.

Enkelte anslår at det var hele 6 millioner tilstede, men vi forholder oss til det mest vanlige anslaget.

Dette skjedde mens  Sovjetunionen gjennomgikk en full kollaps, og situasjonen var mildt sagt ustabil. Hetfield uttalte i ettertid at han aldri har vært så redd. Enkelte soldater brukte tiden på å grisebanke publikum. Andre soldater kastet lua, kneppet opp uniformen og ble med på festen. Konserten ble forsøkt avsluttet av de militære flere ganger, men folkemengden var for stor.

Hele konserten er et ungdomsopprør, en fuck you til statsmakten. Ungdommene vant fram i kraft av sin energi og sitt massive antall. Over 50 mennesker skal ha mistet livet under konserten.

Det er en del av kommunismens død vi bivåner. Men dessverre er disse idéene på full fart tilbake, denne gangen i USA, UK, Sverige og Norge. Ungdommen demonstrerer nå for klima, få bryr seg om Norges fremtid. Ingen bryr seg lenger om grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet.

Når man ser dette opptaket fra august 1991, så må det sies at Hetfield & co overvant frykten. Jeg har valgt en klassiker, Enter the Sandman. Legg merke til helikopterne som svever rundt i bakgrunnen.

Her er klippet fra Moskva i 1991. Hele konserten kan ses via denne linken.





Kjøp Thomas Knarviks bøker her! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!