Mediene melder at styret i DNB får «krass kritikk» for at konsernsjef Kjerstin Braathen får 80 prosent bonus og 13,2 millioner i lønn, selv om banken har fått 400 millioner i gebyr for ikke å ta hvitvaskingsreglene på alvor. Men spørsmålet er om det ikke er en rituell øvelse som ikke betyr noenting. Hvis politikerne virkelig hadde ment noe med kritikken, hadde det skjedd noe.

– Det fremstår som svært umusikalsk at styret i DNB bevilger toppsjefen en fet bonus, samme år som de sitter på informasjon om at det kommer et stort overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet, sier Sivert Bjørnstad, Frps talsperson for næringspolitikk til Dagens Næringsliv.

Også næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) reagerer og oppfordrer DNB til å redusere bruken av bonus.

DNB-konsernsjef Kjerstin Braathen fikk en bonus på 3,2 millioner kroner i 2020. Bonusen kom i samme år som Finanstilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner etter knallhard kritikk av bankens mangelfulle antihvitvaskingsarbeid. Bonusen legges på toppen av fastlønnen på 7,9 millioner kroner. Inklusive et fastlønnstillegg på 2,4 millioner kroner var Braathens samlede godtgjørelse 13,7 millioner kroner.

Igjen og igjen gir styret i selskap med statlig eierskap lederlønninger som er stikk i strid med politiske løfter. Like forutsigbar er kritikken fra politikere som «reagerer». Men de gjør det motsatte. De later som de reagerer. Det hele er et skuespill for å kaste blår i øynene på velgerne.

Når dette blir satt i system, er den demokratiske kontrollen borte. Den er gått over til å bli en bløff.