Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen presenterer bankens resultat i 4. kvartal 2023. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dagsavisens kommentator reagerer på det han ser som systematisk grådighet fra Norges største bank, DNB. Han mener kundene «melkes».

I et innlegg i Dagsavisen går kommentator Kjell Werner til et temmelig hardt angrep på storbanken DNB, og måten banken behandler sine kunder på.

DNB har faktisk ca. 2 millioner kunder, og er Norges klart største bank.  Det er en del personer her i landet, som Kjell Werner, som mener banken misbruker denne posisjonen.

I Dagsavisen skriver Werner blant annet (noe forkortet av Document):

2023 ble et rekordår for DNB. Norges største bank fikk et overskudd på over 50 milliarder kroner. Aksjonærene får et utbytte på nær 25 milliarder.

Dette er et stort tankekors i en tid hvor mange nordmenn sliter med å få endene til å møtes. Ekstra tøft er det for dem som har store lån å betale på. Rentefesten i DNB står i en grell kontrast til dette.

Han fortsetter, og beskriver det som fremstår som en ren pengemaskin i det norske samfunnet:

Siste kvartal i fjor hadde banken netto renteinntekter på 16 milliarder kroner, noe som er nær to milliarder mer enn samme periode i 2022. Netto renteinntekter er differansen mellom det banken betaler for å låne penger og det lånekunder betaler.

Fra banken  side fortelles det med stolthet om denne lønnsomheten, en lønnsomhet som stort sett kun oppstår fordi man har høye priser på tjenester alle trenger.

Werner skriver:

DNB melder at resultatene «er sterke i alle kundesegmenter». Det betyr at banken tar seg godt betalt for alle typer tjenester.

Han kommer så inn på lånerentene, og forteller at DNB alltid er raske med å sette opp denne renten hver gang Norges Bank hever styringsrenten. Det synes han er naturlig nok.

Men han reagerer på hvordan DNB samtidig bruker disse rentehevingene til å øke sine egne inntekter:

Mer interessant er det å se hva som skjuler seg bak posten netto renteinntekter, som har steget fra 10 til 16 milliarder på to år. Her finner vi blant annet at DNB ikke setter opp innskuddsrentene like mye som utlånsrentene.

DNB bruker dermed sine mange sparekunder som «melkekyr» for å tjene mest mulig:

Denne renteforskjellen er for stor. Dermed tjener banken gode penger på sparekundene. Kundene i dette segmentet roper ikke høyest og blir dermed ikke lyttet til. I dag kan man få 4,8 prosent rente på et innskudd i DNB som bindes i ett år.

Han fortsetter:

Det skal bli spennende å se om DNB nøler tilsvarende når rentenivået, etter alle solemerker, blir noe lavere på tampen av året. Historien viser at det er god grunn til å tvile på at innskuddskundene kommer ut som vinnere.

Da handler det nok om marginer andre veien, slik at DNB fortsatt kan gjøre det godt i alle kundesegmenter. Litt her, og litt der. Det blir fort milliarder av å melke kundene slik.

Noe av dette blir fornuftig nok investert i teknologi som kan gi enda bedre og billigere banktjenester. Men en større andel av overskuddet burde uansett komme kundene til gode, avslutter Kjell Werner i Dagsavisen.

DNB har tidligere blant annet fått kritikk for å lønne sin toppsjef Kjerstin Braathen særdeles godt.

Les også: 

DNB-sjefen som mente at folk må lære å lide, har kjøpt seg ny bolig til over 40 millioner kroner

 

Bestill fra Document i dag:

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Kjøp flere gode bøker fra Document!

Husk å støtte Document:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.