Noen hendelser slår ekstra sterkt. Ransakingen av Rudy Giulianis hjem og kontor og hjemmet til Victoria Taensing var en slik hendelse. Charles Ortel var tydelig sjokkert over å høre at også Taensings hjem var ransaket. Han er personlig venn av henne og ektemannen Joe diGenova, begge med lang tjeneste som statsadvokater. Når FBI går etter slike mennesker med ransakinger sier de at det er åpen krig.

Vi gjør oss noen tanker: I et samfunn med meningstyranni, slik det er blitt i USA, vil uventede hendelser ha uventede konsekvenser.  Ingen vet hva som vil skje når man åpner den ene luken etter den andre og krysser grenser man tidligere har holdt seg innenfor.

Det gjelder også i Norge. Likvideringen av en kvinne i en bil på Frogner i Oslo viste seg å være enda verre enn vi først fikk høre. En norskpakistaner som var blitt dømt til å betale 12 millioner til et ektepar, velger å skyte den han skylder penger, som om det vil løse noe som helst. Det er en total mangel på impulskontroll og vi har sett det gjentagende ganger. Det skremmer vannet av folk. Mediene vil ikke ta opp de bakenforliggende årsakene, men folk tenker sitt. Nå har VG tynet Tom Hagen-saken i over ett år, den er mystisk, men ut fra helt andre kriterier enn dette drapet som har med hva som skjuler seg i det nye Norge.

Det samme gjentar seg i både Sverige og Danmark. Hva kan vi lære?

Charles Ortel bor i New York. Han forteller om en by i forfall. De velstående flytter, kriminaliteten eksploderer og søppelet flyter, slik at det blir en nedadgående spiral.

Men er det ikke noe av det samme som skjer med Oslo når Marie Lan Berg har fått holde på å fjerne p-plasser og sperre gater. Butikker forsvinner og byen dør. Sentrum kommer ikke til å være like grom for single når Lan er ferdig med den.

Det samme gjentar seg i by etter by, men venstresiden vil ikke lære.