To lengre artikler i Aftenposten om regjeringens håndtering av pandemien. Terje Tvedt synes å merke en terapeutisk tilnærming med paternalistiske trekk. Et knippe akademikere, hvoriblant Hans-Petter Graver, bekymret over regjeringens tilnærming til pandemien: Innbyggernes helse er nærmest ekspropiert av staten som har rett til å ivareta deres helse, med tvang om nødvendig

Det er noe av det samme som Kjell Skartveit var inne på i en kronikk: Staten tar det for gitt at den har rett til å forvalte vår helse. Dette er ingen selvfølge. Men det har skjedde nærmest uten diskusjon. Hvor ble det av det liberale samfunnet?

Det virker som om pandemien har åpnet en dør med personkontroll på vidt gap. Først heter det at vaksinepass er noe myndighetene ikke vil ha noe med, men det går ikke lang tid før pipen har fått en annen lyd.

Vi har sett bilder fra London, hvor politiet bryter inn i en messe mens den pågår og stiller seg foran alteret med armene i kors. I USA ble en familie kastet av flyet for to-åringen ikke hadde på seg maske. I Norge har man foreløpig nøyd seg med å bryte opp fester. Det kan gi gnissninger ut over våren. Forsøket på å holde folket i covid-grepet vil bli umulig.

Det ble tid til ekstrasending med Geir som stakk innom:

Det sies at befolkningen støtter opp om «tiltakene», men er det ikke snarere snakk om en del som aldri får nok lydighet? De liker regler. Du finner disse regelrytterne i ethvert samfunn og under pandemien har de kunnet utfolde seg.

Så har du en stikk motsatt befolkningsgruppe som føler at de ikke får puste.

Redaksjonen ønsker god helg!