Audun Hågå i Legemiddelverket under pressekonferanse om AstraZeneca-vaksinen torsdag 18. mars. Foto: Berit Roald / NTB

– Vår representant hadde nok ønsket at man skulle gå noe lenger og at dette skulle føres opp som en bivirkning. Men dette er som sagt et løpende arbeid. Siste ord her er ikke nødvendigvis sagt, og her kan det komme til å skje ting fremover, sier direktør Audun Hågå i Legemiddelverket til NTB.

Torsdag konkluderte EUs legemiddeltilsyn (EMA) med at AstraZeneca-vaksinen er trygg etter å ha gransket rapporter fra mange land om mulige alvorlige bivirkninger hos folk som har tatt den.

EMA sier at de ikke kan utelukke en slik sammenheng, men at den positive siden ved vaksinen oppveier for risikoen.

– Det vi kanskje hadde ønsket på bakgrunn av det vi ser her i Norge, er at man kunne si at det kan faktisk være at det vi ser, har en sammenheng med vaksineringen. Altså at man tør å begynne å trekke mulige tråder til vaksinen, istedenfor å bare si at dette er observert, sier Hågå.

Ifølge VG tok Norge dissens da EMA ikke ville ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger.

Fordel å være lille Norge

Vaksinen er satt på vent både i Norge og en rekke andre land etter at det har dukket opp tilfeller av blodpropp hos folk som har tatt den. En sammenheng er altså ennå ikke påvist, men norske eksperter ved Rikshospitalet mener imidlertid at det er en sammenheng.

I Norge har vi oppdaget flere av disse tilfellene i forhold til antall vaksinerte enn man har i noe annet land i Europa, ifølge Legemiddelverket.

Hågå mener at en mulig forklaring på dette er at Norge er et lite og oversiktlig land.

– Fordelen med det er at alle slike veldig sjeldne, alvorlige ting havner på Rikshospitalet – på ett sted – og da er det mye enklere å se at «obs, her er det et eller annet merkelig», sier han.

Han peker på at i mange større land kan det være slik at disse pasientene hadde havnet på en rekke forskjellige sykehus. Dermed vil det være vanskelig å se den store sammenhengen, tror han.

– Er man samtidig overbelastet med covid-19-pasienter, så kan dette være vanskelig å oppdage, mener Hågå.

Sjekker også andre vaksiner

Fram til slutten av neste uke skal norske helsemyndigheter vurdere nøye om man skal følge EUs grønne lys og gjenoppta bruken av AstraZeneca-vaksinen her til lands.

I mellomtiden vaksineres det for fullt med de to andre vaksinene Norge har mottatt, fra Pfizer/Biontech og Moderna.

Hågå sier at alvorlige tilfeller knyttet opp mot AstraZeneca-vaksinen blir undersøkt svært grundig nå. Men undersøkelsene stopper ikke bare med AstraZeneca-vaksinen.

– Når en sånn sak kommer på radaren, så er det klart at vi fortsetter ikke bare med å se på AstraZeneca-vaksinen, sier han og forklarer at de også følger med på de andre vaksinene.

– Når det gjelder blodpropp-tilfellene så er det jo ikke noe spesielt å se for noen av vaksinene, fordi den sekken er så stor. Det er først når du går ned og ser på denne helt spesifikke, veldig sjeldne tilstanden og leter etter det lille der, at du klarer å finne noe. Og det har vi da foreløpig funnet på AstraZeneca-vaksinen, sier han.

 

 

 

 
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!