En ampulle med AstraZeneca-vaksinen som har forårsaket blodpropp og minst to dødsfall blant norske helsearbeidere. Foto: Alastair Grant / AP / NTB

Kvinnen som døde av blodpropp etter å ha mottatt AstraZeneca-vaksinen var en kvinne i 30-årene, og ansatt ved Lillehammer sykehus. Document har denne uken mottatt flere meldinger fra sykepleiere som ikke vil la seg vaksinere. Kolleger av den omkomne bekrefter overfor Document at flere ansatte på Lillehammer sykehus heller ikke vil ta vaksinen.

Mandag 15 mars ble det kjent at den ene av de tre unge helsearbeiderne som lørdag ble innlagt på Rikshospitalet med en uvanlig kombinasjon av lavt antall blodplater, blodpropp i små og store karr, samt blødninger var omkommet.

– Dessverre hadde hun en så stor hendelse i hjernen, så livet sto ikke til å redde. Hun døde i går. Det er en frisk pasient fra før. Hun fikk all intensivbehandling vi kunne gi på Rikshospitalet, sa overlege Trine Kåsine på Oslo universitetssykehus mandag. (NTB)

Hennes kolleger fra Lillehammer sykehus forteller om et preget arbeidsmiljø, der vaksinene i lengre tid har vært et mye diskutert tema blant de ansatte:

– Til tross for vår status som prioritert, er det fler av oss som har vært relativt klare på at vi ikke ønsker å motta den [sprøyta] på nåværende tidspunkt. Det har ikke vært noe press fra ledelsen om å ta den, understreker de.

Samtidig var det mange som takket ja umiddelbart da tilbudet kom. Andre igjen har gitt uttrykk for at de ikke har særlig lyst, men at de føler de bør:

– Særlig noen av de yngre har fortalt at de egentlig ikke ønsker å la seg injisere, men føler at de må, sier noen av kollegene som jobber på en annen avdeling enn den avdøde kvinnen.

Friske folk i beredskap

Vaksinasjonsprogrammet på sykehuset har ikke gått knirkefritt. I begynnelsen fikk mange bivirkninger i så sterk grad at de måtte sykmeldes fra jobb. Som følge av dette ble strukturen endret for å være sikker på at sykehuset til enhver tid hadde tilstrekkelig mange friske folk i beredskap.

På spørsmål om hva kollegene tenker rundt årsakssammenhengen, svarer den ene av arbeidskameratene slik:

– Vi er jo ikke eksperter på området og kan naturligvis ikke konkludere med noe som helst, men vi merker oss at det later til å være unge kvinner uten kjente ko-morbiditeter som rammes. Unge kvinner bruker gjerne p-piller eller lignende prevensjonsmidler, så jo klart; uten å ville spekulere for mye, snakker vi en del om det kan ha sammenheng med det.

Et par dager i forkant av dødsfallet på Rikshospitalet, ble det kjent at en ung kvinne på Tynset, også hun helsearbeider; døde tilsynelatende uten andre underliggende faktorer enn injeksjonen mot Covid. Ifølge Tynset kommune var det en kvinne i 30-årene ansatt i helsetjenesten i kommunen som døde. På en pressekonferanse fredag 12 mars opplyste de at dødsårsaken var hjerneblødning.

– Glad jeg takket nei

Som for de andre vaksine-produsentene, er AstraZeneca fritatt fra alt ansvar for eventuelle skader som følge av injeksjonen. I USA reserverer forsikringsselskapene seg fra betalingsansvar, all den tid sprøyten foreløpig er klassifisert som eksperimentell. I praksis er alle som tar injeksjonen nå for prøvekaniner å regne. Først om noen år, etter grundig testing, dokumentasjon og evaluering, vil injeksjonen – eventuelt –  kvalifisere som fullverdig medisinsk behandling, .

– Da tilbudet [om injeksjon] kom veide jeg litt for og i mot, forteller den ene kollegaen. I dag er jeg naturligvis veldig glad for at jeg takket nei.

Forskere ved Rikshospitalet uttalte torsdag at de var sikre på at vaksinen var årsak til immunresponsen som altså har krevd to liv i Norge.

Forskere: – Helse­arbeiderne fikk blod­propp av kraftig immun­respons

– Vi mener dette her er viktig å få fram, og at vi har funnet en fornuftig forklaringsmodell, sa overlege Pål André Holme.

Senere torsdag ventes Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) å komme med sin vurdering av vaksinen. En rekke land i Europa har satt vaksinering med AstraZenecas koronavaksine på pause i påvente av konklusjonen fra EMA. (NTB)

 

FAKTA om AstraZenecas koronavaksine:

* Vaksinen heter offisielt ChAdOx1 nCoV-2019 og er utviklet ved Universitetet i Oxford i samarbeid med det svensk-britiske legemiddelselskapet AstraZeneca.

* AstraZeneca-vaksinen settes i to doser med intervall på 9 til 12 uker.

* Én enkelt dose gir 76 prosents beskyttelse i opptil 90 dager, viser en studie utført ved universitetet Oxford i Storbritannia. Etter andre dose øker beskyttelsen til 82 prosent.

* Vaksinen bidrar ifølge studien til bremse smittespredning. Én enkelt vaksinedose reduserte risikoen for å overføre smitte til andre med 67 prosent.

* AstraZeneca-vaksinen er billigere og lettere å oppbevare enn vaksinene til Pfizer/Biontech og Moderna. Kan oppbevares i vanlig kjøleskap. Koster rundt 35 kroner per dose, ifølge selskapet.

* Er en såkalt vektorvaksine som ikke inneholder covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kan ikke formere seg i kroppen, men kommer seg inn i cellene og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

* Kjente bivirkninger omfatter smerte på stedet der sprøyta ble satt, slapphet, hodepine, feber, leddsmerter, kvalme, oppkast og diaré.

* De siste ukene har det vært flere tilfeller i flere land av alvorlige blodpropper blant mottakere av vaksinen. Det er ett dødsfall i Norge og ett i Danmark. Norge, Danmark og flere europeiske land stanset i forrige uke bruken av vaksinen på grunn av saken.

* Torsdag ble det kjent at en gruppe på Rikshospitalet, ledet av lege og professor Pål André Holme, har konkludert med at blodpropptilfellene skyldes en kraftig immunrespons knyttet til vaksinen.

* Vaksinen ble 28. januar godkjent for bruk i EU og Norge. Den er fra før av godkjent i blant annet Storbritannia, India, Sør-Afrika, Brasil, Marokko og Bahrain.

* Det er 121.800 personer som er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen i Norge, ifølge FHI.

Kilde: Legemiddelverket, AstraZeneca, DPA

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: