Res gestae er latin og betyr «things done»: gjerninger, det som er gjort. Min tilnærming til kristendommen bygger på det som skjedde. Jesus ble født, og han ble født som menneske av kjøtt og blod. Dette står i den apostoliske bekjennelse: Født, ikke skapt. Jesus var som en av oss. Dette er et fundamentalt punkt som de første kristne sloss om. Noen mente at Jesus var en gud i menneskeham, at han ikke døde en virkelig død på korset. Dette synet ble forkastet, og det som ble kanon (regel/forskrift), var at han var av kjøtt og blod, som oss. Slik det står: Han ble menneske.

Vi har alltid lurt på hva et menneske er, jf. Primo Levis første bok: «Hvis dette er et menneske». Levi grunnet på hva mennesket er, ut fra det han så og opplevde i Auschwitz. Hans tanker har en metafysisk side.

Forståelsen begynner med Adam, skapt i Guds bilde, over til Jesus og Auschwitz. Auschwitz er et sivilisatorisk sluttpunkt. At vår tid har tatt opp igjen den samme nihilismen som nazismen sto for, er meget skremmende.

Derfor vender vi tilbake til utgangspunktet: Det hadde ikke trengt å gå sånn. Urkirken og kirkefedrene hadde ikke behøvd å lande på at Jesus ble født, og ikke skapt.

Men de gjorde dét.

Res gestae. Og det skjedde.