6 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Luk 1,26-38

I dag feirer vi Maria budskapsdag, en av de absolutt vakreste, men også mest avgjørende hendelsene i kristen tro.

Vi er midt i fastetiden, en tid som inviterer oss til å ta det litt mer med ro, grunne over hva som betyr noe for oss i livet og hva som er viktigst i vår tro. Men så kommer denne dagen, Maria Budskapsdag, som en fest i fasten. Det er «Kirkens morsdag» og den preges av glede. Den viser oss så tydelig hvem Gud er og hva han vil, men også hva det vil si å ha tillit til Gud og hans kjærlighet.

Marias oppgave var å bli et svært viktig redskap til det historiske og frelseshistoriske vendepunkt og klimaks: at Gud ville sende sin Sønn inn i denne verden som menneske av kjøtt og blod og bli en av oss, alt for å frelse dem han elsker så høyt.

Hva vi er vitne til, er oppfyllelsen av Guds løfter, men samtidig den dype relasjonen det er mellom Gud og mennesket. Det er en historie som vi i vår protestantiske kultur har en tendens til å overse dybden av.

Lukas er den eneste av evangelistene som forteller om engelens møte med Maria. Og for et budskap: Hun skal bli mor til Guds sønn.

«La det bli som du ha sagt», svarte Maria engelen. Hun kunne altså sagt nei, eller Gud kunne brukt tvang. Men Gud trenger seg ikke på. Han elsker mennesket, og trengte en frivillig for kanskje det viktigste oppdraget i historien, han kunne nemlig ikke gjøre dette alene. Guds allmakt er av en annen karakter enn det mange tror. Gud var avhengig av en som var villig til å la sitt liv bli totalt forandret. Skulle verden bli frelst, måtte mennesket spille på lag, en jente som var villig, som hadde tillit til Gud.

Historien forteller derfor utrolig mye om hva kristendommen handler om: En Gud, universets skaper, som i sin uendelige kjærlighet er avhengig av oss for å fullføre sin plan.

Maria oppfatter ellers tydelig engelens budskap som en jødisk jente: Hennes sønn skulle sitte på Davids trone. Han skulle regjere over Jakobs hus, altså Israel. Fremdeles lå det utenfor synsfeltet at det ville bli tale om et nytt Israel som skulle omfatte alle folkeslag. Det tilbakeviser påstander om at dette er kristent legendestoff.

Maria føder Jesus, og blir med andre ord Guds mor. Dette blir slått fast i konsilet i Efesos i år 431. Maria får tilnavnet «Theotokos» – gudebæreren, eller gudefødersken. Og Jesus hadde respekt for sin mor. I sin bok «Bibelens kvinner» skriver Alf Kjetil Walgermo at historien om bryllupet i Kana vitner om et tegn på autoritet som er lite påaktet. Jesus mener at timen hans ikke er kommet, men når Maria ber ham redde vertskapet fra offentlig ydmykelse, gjør han ca. 500 liter vann til vin.

Og det er ikke en plan B vi er vitne til. Mange tror at Gud, etter å ha tenkt seg om, bestemmer seg for å redde mennesket etter syndefallet. Men kirkefader Augustin mener at dette ikke stemmer. Ifølge ham må Gud nemlig ha forutsett at mennesket ville falle, og han skriver i sin bok «Om Gudsstaten»:

Gud skapte mennesket med fri vilje. Det var et jordisk vesen, men likevel himmelen verdig, dersom det holdt fast ved sin skaper. Men dersom det sviktet ham, ville det føres ut i en ulykke som passet dets natur. Gud visste på forhånd at også mennesket kom til å synde, krenke hans lov og forlate ham. Men han ville ikke ta den frie viljen fra mennesket heller, fordi han også for dets del forutså hvordan han skulle vende ondt til godt. For fra denne dødelige slekt, som virkelig har gjort seg fortjent til fordømmelse, samler nemlig Gud i sin nåde et folk.

Tillit er derfor et sentralt aspekt med historien til Maria. Gud viste tillit til en fattig jente, og hun hadde full tillit til sin Gud. Det la grunnlaget for en kultur der mennesker hadde tillit til hverandre og til Gud. Vi lever fortsatt i restene av denne kulturen, men den er truet.

Det er mange historier i kristendommen som har påvirket vår historie, men få er så sterke som Marias møte med Guds sendebud. Og til dem som mener kristendommen ikke tar kvinnen på alvor: Det var altså til en kvinne Gud henvendte seg først, da han satte i gang sin redningsaksjon for menneskeslekten. Påstander om kristendommens diskriminering og kvinneundertrykkelse blir uforståelige når det går opp for oss hvilken sentral rolle Maria fikk i Guds plan for menneskeheten. Ingen har noensinne fått et større og mer spesielt oppdrag. Tvert imot var Marias rolle i Guds plan en sterkt medvirkende årsak til at kvinnens posisjon ble radikalt forbedret der kristendommen vant fram. Som Alf Kjetil Walgermo skriver:

Den spesielle posisjonen sin, som gudeføderske og fremst blant verdas kvinner, har ho først og fremst fordi ho gjekk med opne auge og villig hjarte inn i mirakelet. Den fattige jenta frå Nasaret viser såleis veg for all verdas truande.

Velsignet søndag!

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!