Kommentar

Leonardo da Vinci, Annunciation

6 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Luk 1,26-38

I dag feirer vi Maria budskapsdag, en av de absolutt vakreste, men også mest avgjørende historiene i kristen tro.

Vi er midt i fastetiden, en tid som gir oss anledning til å grunne over hva som betyr noe for oss i livet og hva som er viktigst i vår tro. Men så kommer denne dagen, Maria Budskapsdag, som en fest i fasten. Det er «Kirkens morsdag» og den preges av glede. Den viser oss så tydelig hvem Gud er og hva han vil, men også hva det vil si å ha tillit til Gud og hans kjærlighet.

Marias oppgave er å bli et svært viktig redskap til det historiske og frelseshistoriske vendepunkt og klimaks: at Gud sender sin Sønn inn i denne verden som menneske av kjøtt og blod og blir en av oss. Hva vi er vitne til, er oppfyllelsen av Guds løfter, men samtidig den dype relasjonen det er mellom Gud og mennesket.

Gud trengte en frivillig, han kunne ikke gjøre dette alene. Guds allmakt er av en annen karakter enn det mange tror. Gud var avhengig av en som var villig til å la sitt liv bli totalt forandret. Skulle verden bli frelst, måtte mennesket spille på lag, en jente som var villig, som hadde tillit til Gud. Hun kunne nemlig sagt nei.

Det forteller utrolig mye om hva kristendommen handler om: En Gud, universets skaper, som i sin uendelige kjærlighet er avhengig av oss for å fullføre sin plan.

Maria oppfatter for øvrig tydelig engelens budskap som en jødisk jente: Hennes sønn skulle sitte på Davids trone. Han skulle regjere over Jakobs hus, altså Israel. Fremdeles lå det utenfor synsfeltet at det ville bli tale om et nytt Israel som skulle omfatte alle folkeslag. Det tilbakeviser påstander om at dette er kristent legendestoff.

Begrepet tillit er et sentralt aspekt med denne historien. Gud viste tillit til en fattig jente, og hun hadde full tillit til sin Gud. Det la grunnlaget for en kultur der mennesker hadde tillit til hverandre. Vi lever fortsatt i restene av denne kulturen, men den er truet. Kristendommens Gud synes tragisk nok å være hovedmålet for sekularismens angrep, og i en tid som denne, hvor døden kommer uvant nær, er det noen av oss som savner en politisk ledelse som sier de bygger sitt liv og virke på Gud. For når man ikke har tillit til noe større enn seg selv, er det åpenbart naturlig å be om lovendringer som bekrefter at man kun har tillit i seg selv. De har ingen trøst å gi, alt de sier blir fattig og tomt.

For hvem skal vi søke trøst hos, om ikke hos Gud? Hvor skal vi gå, om ikke til ham som er det levende brød? Til han som Maria lovsynger og tilber, en Gud som fortsatt inviterer mennesket inn til seg. Han som ble som oss, for at vi skal bli som Ham.

 

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også