Foto: Berit Roald / NTB

Det ble ikke tatt nådig opp da jeg på vårparten ga uttrykk for sterk skepsis til det covid-narrativ som allerede foldet seg ut i norske medier. Den rådende oppfatning i media fikk hurtig sin form: «Katastrofen er for det første en flaggermus-pandemi som Kinas myndigheter ikke kan være opphav til».

Og deretter: «Ta det med ro. Vaksinen kommer!»

I dag vet vi trolig litt bedre.
For det første: Den famøse og pinlige WHO-forestillingen på tv nylig var tydelig nok. FN-organisasjonens ekspertgruppe i Kina hadde ikke funnet grunn til å rette noen som helst covid-mistanke mot forskningen i Wuhan-instituttet. Med andre ord: «Da må det være flaggermusene som har skylden»!

For det andre: Vi ser i dag hvor «sterkt vi burde tatt oss sammen», alle vi som på en eller annen måte har fått våre liv satt på vent – og økonomien mer eller mindre rasert under Kina-pesten. Den er for øvrig langt fra nedkjempet.  Vi har tatt oss sammen til de grader at vi nesten er villig til å tro på myndigheter som later som om Norge snart skal tilbake til den gamle normalen.

«Et slør av hemmelighold»

Hør bare: EU’s Covid-19 Vaccination Debacle: «Epochal Failure». Dette skriver den amerikanske tenketanken Gatestone Institute i dag:

The vaccination rollout has been plagued by bureaucratic sclerosis, poorly-negotiated contracts, penny-pinching and blame shifting — all wrapped in a shroud of secrecy. The result is a needless and embarrassing shortage of vaccines, and yet another a crisis of legitimacy for the EU.

Vaksiner skyves ut i tid

Bruno Macães, Portugals tidligere Europa-minister, frykter at EU (snart) vil være i den umulige situasjonen at man må forlenge eksisterende covid-19-restriksjoner til en tid etter sommeren 2021, mens både Storbritannia og USA begynner å normalisere.

  • Dette er kostnaden man får på grunn av forsinkelsene: En svært høy kostnad i menneskeliv, prestisje – og ytterligere økonomiske tap, sier Macães.

EU tapte vaksinekrigen

Den portugisiske ministeren har forfattet et essay med tittelen «Why the EU lost the Vaccine War». Der legger han mye av ansvaret for forsinkelsene på EU, med den begrunnelse at organisasjonen er plaget av teknologisk usikkerhet og ukyndighet. Dessuten var man i EU altfor selvtilfredse. Byråkratene hadde åpenbart ikke hastverk med å signere de nødvendige kontrakter med de mest lovende vaksineprodusentene. Man kranglet om pris i det uendelige, og dette forsinket naturligvis prosessen.

Ikke på høyde med oppgaven

Macães støttes i prinsippet av Adrian Wooldridge, politisk redaktør i The Economist, som uttaler: «EU-kommisjonen besluttet å fremheve sin kompetanse, men man var ikke på høyde med oppgaven. EU-kommisjonen hadde ikke de rette folkene og de rette kvalifikasjonene».

Bettina Schulz, kommentator i Die Zeit, omtaler EU-kommisjonens  håndtering av AstraZeneca-vaksinen. – «Her lager kommisjonen i dag den beste reklame for Brexit: Den handler langsomt, byråkratisk og proteksjonistisk. Og hvis noe går galt, er det alle andres feil».

Oppskrytt kampanje

EUs sterkt oppskrytte kampanje om vaksinasjon av 450 millioner europeere mot covid-19 har fått en ganske ubetydelig start. Resultatet er en unødvendig og pinlig knapphet på vaksiner, og enda en krise for EU og organisasjonens legitimitet.

Produksjonsproblemer

Og så er det ikke bare EU-landene som får svi for elendigheten. Norge har bundet seg til systemet gjennom vår tilslutning til EØS-avtalen, og vi har allerede merket aktuelle konsekvenser i form av sene leveranser av vaksiner og stor usikkerhet om fremtidig punktlighet. Forsinkelsene har skapt ny frustrasjon i befolkningen, både i Norge og i EU-landene. En vesentlig del av årsakssammenhengen er å finne i tekniske problemer under produksjonen av vaksinene.

Amerikanske Pfizer og deres tyske partner BioNtech SE har blant annet vært nødt til å gjøre endringer i sine produksjonsanlegg for å kunne øke langsiktig forsyning.

AstraZeneca, det britisk-svenske farmasi-selskapet, fikk produksjonsproblemer i sitt produksjonsanlegg i Belgia. Dermed blir de første leveransene redusert med 60 prosent i første kvartal. Selskapet innerømmer at EU-landene bare vil få 31 millioner doser vaksine i slutten av mars, i stedet for de 80 millioner doser som opprinnelig var utlovet.

Mange av oss venter med lengsel

Også i Norge er det fortsatt mange i risikogruppene som venter med lengsel. De venter på telefonen fra vaksineansvarlige i kommunene om at de kan få sin første dose. Beskrivelsen fra Gatestone Institute er ingen trøst for dem, tvert imot.

Kjøp Peder Jensens bok her!




Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.