Advokat og ekspert på medierett og ytringsfrihet Jon Wessel-Aas. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det skal veldig mye til for å forby referat fra en hovedforhandling i en straffesak. Et totalt referatforbud er et alvorlig inngrep, ikke bare i pressefriheten, men i demokratiet, sier advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas.

Advokaten har lang erfaring med medierett og ytringsfrihet, og regnes som en av landets fremste på feltet.

Wessel-Aas uttaler seg i forbindelse med at Oslo Tingrett har lagt ned forbud mot å referere fra en grov voldtektssak mot seks unge menn. Borgarting lagmannsrett opphevet forbudet, men denne avgjørelsen er anket inn for Høyesterett. Anken er gitt oppsettende virkning, noe som innebærer at tingrettens forbud mot å referere igjen er gjeldende. Tingretten har i mellomtiden tillatt referat av enkelte vitners forklaringer, men fortsatt gjelder et generelt referatforbud.

Det er viktig for demokratiet at befolkningen informeres om hvordan våre straffelovsbestemmelser håndheves, understreker Wessel-Aas, som også er leder av Advokatforeningen, overfor Document.

– Straffesaker, og behandlingen av dem, er offentlig. Det er utgangspunktet i en rettsstat, og det speiles i vår egen domstollovgivning. Det å forby pressen å referere fra en offentlig straffesak, det er i vår rettsorden et snevert unntak. Den klare hovedregel er at det er adgang til å referere.

Wessel-Aas peker på at i Norge, hvor pressen forholder seg til presseetikk og Vær Varsom-plakaten, er rettspraksis slik at det skal veldig mye til å forby referat fra en hovedforhandling  i en straffesak.

– Det må være et reelt behov for å beskytte privatlivets fred, da kan man gi et begrenset referatforbud. Et totalt referatforbud er et alvorlig inngrep, ikke bare i pressefriheten, men i demokratiet.

Befolkningen skal kunne informeres om hvordan våre straffelovsbestemmelser håndheves, sier Wessel-Aas:

– I en rettsstat er åpenhet om hvordan en rettssak behandles utrolig viktig. Ellers kan ikke befolkningen informeres om hvordan lovene våre folkevalgte vedtar anvendes.

– Derfor er det slik at domstolene i Norge har håndhevet det prinsippet ganske fast i mange år. Vi har regler som kan gi rett til å angripe hvordan referatretten anvendes, men det er prinsipielt noe helt annet enn å forby referat, å legge totalt lokk på ting. I dette tilfellet brukes forhåndssensur.

I en rettsstat er det essensielt at det er offentlighet rundt straffesaker, statens mest ekstreme virkemiddel overfor uønsket adferd, sier Wessel-Aas.

– Det å unnta deler eller hele rettsforhandlingene fra referatretten går mot hele utgangspunktet: at vi har et demokrati. Samtidig finnes det saker hvor det er så privat-sensitive opplysninger, at vi har regler som av hensyn til personvern begrenser adgangen til offentlig gjengivelse. Men et slikt forbud må begrenses til det som er strengt nødvendig.

 

Kjøp Asle Tojes siste bok her! 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂