Lovpakken som Frankrikes president Emmanuel Macron har varslet til bekjempelse av islamismen i landet, er omsider kommet opp for det franske parlamentet, hvor den forventes å bli vedtatt.

Mange roser Macron for initiativet og iherdigheten, men hvor store forhåpninger kan man egentlig sette til at den franske regjeringen klarer å håndtere trusselen fra islamismen?

Hvis man lytter til innenriksminister Gérald Darmanin, gir svaret seg selv: Ikke særlig store.

Darmanin har allerede meddelt i bokform at islamismen ikke har noe med Muhammeds religion, altså islam, å gjøre. I et intervju med France Inter mandag sier han også at islamismen heller ikke har noe med innvandringen å gjøre.

«Fienden er ideologisk», sier innenriksministeren, som er snar med å presisere at innvandringen ikke er vesentlig, for «tre fjerdedeler av angrepene i landet er blitt utført av franske borgere».

I sosiale medier er det en rekke franske kommentatorer som trekker Darmanins tre fjerdedeler i tvil. Men selv om det skulle stemme, er det likevel en fantastisk virkelighetsfjern påstand innenriksministeren kommer med.

Et eksempel gir seg selv: Kouachi-brødrene, som gjennomførte massakrene i Charlie Hebdos redaksjonslokaler og i den jødiske Hypercacher-butikken i januar 2015, var riktignok franske statsborgere, men de var også barn av innvandrere fra Algerie.

Dermed var de det man gjerne kaller 2. generasjonsinnvandrere, som i offisiell norsk statistikk regnes som en del av innvandrerbefolkningen. Men helt uavhengig av klassifikasjonen er det ikke til å komme forbi at foreldrenes innvandringshistorie er relevant. Ved å late som noe annet, fornærmer den franske statsråden folks intelligens.

Det blir ikke noe bedre idet Darmanin i det samme intervjuet ikke bare insisterer på at islamismen er islam på avveie, han relativiserer også synet på islamske slør:

Religiøs bekledning kan selvsagt være et ytre tegn på en viss ideologi. Men kvinner som går med hodeslør, kan også være fullt ut republikanske. Skulle jeg be moren til en av de franske soldatene som ble drept av Mohamed Merah, om å ta av seg sløret hos bakeren? Det ville være en fornærmelse.

Macrons lovpakke tar sikte på å fjerne islamske slør i offentlig sektor, men konfronterer dem altså ikke som islamismesymbol.

For moderne islamister blir det en lek å vise formell respekt for presidentens nye regler, og samtidig fortsette sitt kulturelle, åndelige og territorielle erobringsprosjekt nokså uanfektet.

Skal man komme noen vei, må man som Rémi Brague først erkjenne at «islamismen er islam med hastverk» og at «islam er en tålmodig, diskré og metodisk islamisme».

 

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.