En gutt går forbi en vindmølle som er ødelagt at vind i Husum, Tyskland. Foto: Ian Bremmer / AP / NTB

I desember bestemte den japanske regjeringen å skrote de to siste vindmøllene i provinsen Fukushima. Årsaken er at vindkraftprosjektet til rundt 5 milliarder kroner viste seg å være ulønnsomt.

Vindkraftprosjektet ble sett på som et symbol på gjenoppbyggingen av Japans infrastruktur etter Fukushima-jordskjelvet i 2011. Kyodo News rapporterte at vedtaket blir gjort til tross for landets mål om å øke produksjonen av vindkraft til havs til 45 gigawatt fra dagens 20 gigawatt.

På et møte i Fukushima informerte regjeringens tjenestemenn innbyggerne om planene om å skrote vindparken. Byggingen av de tre turbinene 20 kilometer utenfor byen Nahara startet i forskjellige stadier i 2012, og intensjonen var å støtte den lokale økonomien, samt skape en ny industri basert på fornybar energi.

Av de tre turbinene som ble installert, fjernet regjeringen en i juni, og de resterende to vil bli fjernet i april. Lokalbefolkningen kritiserer nå regjeringen for å kaste bort skattepenger. Dette føyer seg inn i samme mønster som vindkraft-prosjekter over hele verden de siste 40 årene, og som alltid ender som boble-økonomi.

Svenske vindparker er også i krise, og trenger stadig tilskudd for å ikke gå konkurs. Dette er også et mønster man kjenner igjen fra Tyskland, hvor det store vindkraft-industrien som sysselsatte 40.000 mennesker i praksis kollapset på bare to år, og byggingen av vindturbiner har stoppet opp. Delvis på grunn av mangel på plass, men også på grunn av raskt økende protester fra både innbyggere og miljøvernere.

Selskapene som selger vindkraft, forlanger å få statlige subsidier for å oppføre vindkraften, med store løfter om fremtidig lønnsomhet. Vindturbiner er imidlertid store, kompliserte og kostbare maskiner, som krever mye, slites fort og trenger mye og kostbart vedlikehold – og som dessverre bare leverer produktet sitt i beste fall bare rundt 1/3 av levetiden – samtidig som leveransene av strøm er helt uberegnelige, og skaper voldsomme kostnader for å balansere strømnettet.

Alle som kan noe om industri og produksjon vet at denne produksjonsraten er altfor lav for at maskinene noensinne skal bli lønnsomme. I tillegg trenger samfunnet et komplett system av ekte kraftstasjoner som står klare til å forsyne samfunnet med strøm når vinden forsvinner, og det innebærer i praksis at samfunnet i må ha to parallelle strømforsynings-systemer, i stedet for ett.

To systemer er naturligvis dobbelt så kostbart som ett system, og derfor er vindkraft en samfunnsøkonomisk katastrofe, som øker de faste kostnadene dramatisk, og alltid bare vil kreve større og større investeringer. Beviset for det er den absurde satsingen på «hydrogensamfunnet» som også er fritatt fra alle bedrifsøkonomiske og samfunnsøkonomiske beregninger.

Kort oppsummert viser all erfaring av vindkraft påfører samfunnet høyre strømpriser, store kostnader og økende problemer med energisikkerheten. Løsningene på disse problemene for å oppnå et «grønt skifte», er så langt både science fiction og hinsides økonomisk bærekraft.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.