Nils Axle Kanten og Frode Øverli. Foto: Hanne Tolg

Så er vi i gang igjen: Humor må bli politisk korrekt for at de «gode» skal kunne akseptere det. En mørkhudet tegneserieskaper i Norge «kjenner seg ikke igjen» i Pondus og Hjalmar og retter kritikk mot sine norske kollegaer Nils Axle Kanten og Frode Øverli.

– Mangfoldet i norske tegneserier er veldig dårlig, og det har vært slikt i mange år. Jeg tror mye av grunnen er at norske tegneserier ikke appellerer til folk med andre kulturer og hudfarger, sier tegneserieskaper Josef Yohannes (39) til VG.

Tegneserieskaper og illustratør Sigbjørn Lilleeng (37) er helt enig med Yohannes. Han sier at han også reagerer på at kvinner ofte fremstilles «ganske pregløse».

Pregløse? Det er vel ikke akkurat den mest presise beskrivelsen av damene i Pondus!

Frode Øverli sier til VG: – Jeg tror jeg har aldri satt meg ned og tenkt: «Oi, nå skal jeg tenke mangfold.»

Nei, hvorfor skulle han det? VG spør hva han synes om kritikken som er fremmet av de andre tegneserieskaperne:

– Jeg tar selvkritikk på at det kunne vært mer mangfold. Det er kanskje litt for dårlig slik det er i dag. Vi har ikke vondt av å tenke nytt eller annerledes i vårt eget arbeid. Jeg kommer til å ha det litt i bakhodet fremover. Men det må leveres ekte, uten at man skal gi etter for en krenkefest, eller for å stilne hylekoret.

Leveres ekte. Så da må det komme naturlig. Hva skulle dét bli rundt puben til Pondus? En gjeng somaliske unggutter som raner folk for Canada Goose-jakker og mobiltelefoner? Tegneseriefigurer blir ikke morsommere av å ha et annet etnisk opphav. Og det må fremdeles være noe som nordmenn kjenner seg igjen i. Det er tross alt et voksent norsk publikum som elsker Pondus og som forstår alle nyansene i snakkeboblene.

Frode Øverli forklarer hvorfor han treffer sitt norske publikum så godt:

– «Pondus» er laget ut ifra mitt ståsted. Man skriver best om den verden man opplever selv. Det er ikke min feil at jeg er født og oppvokst i Norge.

VGs ferske journalist, Xueqi Pang skal lage journalistikk for VGs yngre lesere. Hun leter med lys og lykte på jakt etter mangfoldet i Pondus:

I årets sommerutgave av «Pondus» (nummer 6) har VG talt kun fem tilfeller der det forekommer fremstillinger av etnisk mangfold. Bladet var på hundre sider. Tre av karakterene forekommer i tegneserier, alle tegnet av kvinner.

Og hva så? Ta deg en bolle, Pang. Telling av fremstillinger av etnisk mangfold? Dette er ikke måten å vurdere humor på. Hun lurer på hvorfor det er så lite mangfold i Pondus:

– Men hvorfor er det så lite mangfold i «Pondus»?

Frode Øverli svarer ærlig:

– Jeg er småallergisk mot konstruert mangfold. Mangfold som bare er skapt for å tilfredsstille publikum. Hvis jeg skulle introdusert en hovedperson, så måtte karakteren hatt en troverdig bakgrunnshistorie.

Tegneren av Hjalmar, Nils Axle Kanten, får det samme spørsmålet av Pang:

– Hva med etnisk mangfold i dine tegneserier?

– Det er kult med mangfold, men jeg har ikke tenkt på det, fordi jeg tegner fra mitt liv og fra mitt ståsted.

Hvorfor kan vi ikke få lov til å ha et norsk ståsted i Norge? De som ikke «kjenner seg igjen» i disse tegneseriene, kan vel lese noe annet?

VG

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂