Sakset/Fra hofta

Ser ikke skogen for bare trær? Erna på vandring i Kongeskogen på Bygdøy 18. mai sammen med turleder Torbjørn Aas og Berit Loennechen Feiring fra DNT. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Gjennom målrettet kartlegging og forvaltning har skogen i Norge tredoblet seg i volum på hundre år. Årsaken er nesten 100 år med ansvarlig skogrøkt, beplanting av ny skog og mer moderne skogsdrift. Men en av de viktigste faktorene er varmere klima med mer CO2 i luften. Det står i pinlig kontrast til regjeringen, som bruker milliarder på å redusere mengden plantenæring i atmosfæren for å skape et kaldere klima, i forsøket på å gjøre naturen grønnere.

De siste 160 årene har naturlige klimaendringer gitt oss 0,8 grader varmere klima i rykk og napp. Dette favoriserer frømodning og gir gunstige spireforhold, og bidrar til etablering av trær på arealer med marginale forhold for skogvekst. Dette, sammen med at det er færre husdyr på beite i skog og utmark, har ført til at skogen kryper oppover i fjellet. Det fortalte Gro Hylen, forsker ved NIBIO, til Norges Skogeierforening for et år siden.

I 1920 bestod skogene våre av rundt 300 millioner kubikkmeter. I dag står det snart én milliard kubikkmeter trær, hvorav 44 prosent er gran, 31 prosent furu og 25 prosent løvtrær. Og hvor mange trær blir det totalt? Ifølge Norges Skogeierforening kan du gå tur blant omtrent 86 milliarder trær. Norge er grønnere enn på hundrevis av år!

I begynnelsen av forrige århundre var imidlertid skogene i Norge i dårlig forfatning etter tusen år med avvirkning og ukontrollert rovdrift, ikke minst gjennom tiden med oppgangssagene. Situasjonen førte til at forskeren Agnar Barth i Tidsskrift for Skogbruk publiserte en artikkel i 1916 hvor han slo fast at våre skoger gikk med «stormskridt mot undergangen».

Denne advarselen førte til at Stortinget bevilget midler til å etablere Landsskogtakseringen i 1919, en nasjonal ordning som skulle fastslå tilstanden på norske skoger. Norge var dermed det første landet i verden som skaffet seg full oversikt over sine skogressurser, og sitter nå med 100 år med solide data. Det er en suksesshistorie uten sidestykke, for tømmer har alltid vært, og vil alltid være, en viktig naturressurs for Norge.

Kombinerer man denne enorme skogsøkningen (som binder opp enorme mengder CO2) med vår vannkraftbaserte energiforsyning, og et tynt befolket land med mennesker som elsker naturen og resirkulerer mer enn noen andre, er Norge antagelig verdens grønneste nasjon. Vi hadde i praksis et «grønt skifte» for 100 år siden.

Det skal vi alle være stolte av, og myndighetene bør fremstille Norge og nordmenn som et eksempel til etterfølgelse for alle nasjoner. Et fyrtårn for forsiktighet, ansvarlighet, naturforvaltning, fornybarhet, resirkulering og grønne verdier – i motsetning til miljøverstinger som Kina, India og Afrika. Vi har gjort alt riktig.

I stedet bruker politikerne milliarder for å skape et fiktivt «grønt skifte» basert på natur-rasering med vindmøller. De spyr ut propaganda som fremstiller Norge som et skittent land og en «klimaversting». Et land fullt av søplegjøker som strør plast i naturen og burde skamme, skamme, skamme seg, betale klimaavgifter, for vi skal redde kloden fra dommedag.

Alle som er drittlei disse ulogiske løgnene og selvhatet, bør lese boken min «Klima Antiklimaks», for politikere med så lite kunnskap og så lite lojalitet til eget land og befolkning, burde miste jobben. Stem dem vekk.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Les også