Noen bøker inviterer deg inn. Inn til et nært og forunderlig bekjentskap. Amerikanske Danusha Goskas «God through binoculars. A Hitchhiker at a Monastery» er en slik bok. Den er tematisk vidtfavnende, rasende intelligent, befriende lettlest, og direkte – på grensen til den filterløse samtalen vi har med nære venner over kopper av kaffe eller en flaske vin eller to.
Første kapittel, «The Rainbow, or Why I Believe», er på tre sider, mens neste, «My Backstory, or Why I Doubt», utgjør 51 sider. Goska er ingen dogmatisk troende, altså. Takk.
Hun er barn av østeuropeiske immigranter med en oppvekst preget av fysisk og psykisk vold. Vi møter en sterk, våken kvinne med dyp selvinnsikt. Goska er spørrende og opprørsk; en kunnskapsrik og kritisk person med et krevende liv. En kvinne som opplever mange tegn, men få undre. Hun kaller seg hengiven katolikk, og sliter med å leve sant i møte med en løgnaktig verden.
Livets mange krav blir for mye. Derav tittelen og en retreat for å finne svar.
Sjangeren er biografisk/åndelig. Forfatteren har en PhD i bagasjen. «I didn´t realize until I took the GRE and scored in the 98th percentile that I am not mentally retarded». Den brutale oppveksten hadde satt spor.
Etter tenårene drar hun på en rekke frivillige internasjonale oppdrag, i temmelig scary omgivelser. Inngående studier og opphold på fire kontinenter lærer henne å sette vestlig sivilisasjon høyt. Høyest. Det gjør man ikke ustraffet. Også i USA er fascinasjonen for andre kulturer stor, og de fremstilles som bedre enn den jødisk/kristne. «Political correctness is grass-is-greener on steroids», sier hun sarkastisk.
Så ja – Goska er herlig frittalende og provoserende. Ikke bare i boken. Overalt i livet. Og konsekvensen? Ingen fast stilling på PhD-nivå. Hun møter vegg på vegg. «Victimhood universities» vender henne ryggen, enda hun fremstår som et naturtalent av en universitetslærer med mang en takknemlig student som resultat. Hun får til slutt vikarjobb som adjunkt, uten rettigheter, med årslønn 6.119$. Det blir mye pasta og bønner av sånt. Og haiking.
Boken er full av overraskende digresjoner. Lange digresjoner. Vi møter egyptiske og meksikanske guder, selvopptatte akademikere, hjelpsomme akademikere, fantastiske fugler (hun er aktiv fulgetitter), hyener (flere sider med hyener! – hvem visste at en hadith gjør islam til eneste religion som tillater hyenekjøtt?), arkeologi (hun tror på evolusjon, ja), kjendismunken Thomas Merton (som hun hudfletter), Nepal og Himalaya, bønnestillinger (her venter et stort aha for leserne). Og en nydelig betraktning om Vermeer. Blant annet.
«God through binoculars» er en bok om tro, tvil og de store spørsmål konfrontert med hverdagens vansker og ensomhet. I en politisk korrekt verden.
Vil du lese noe som garantert utvider perspektivet og skaper et nytt rom i deg, så vær så god! Goska er hel, naken ved.
Siden Amazon står på boikottlisten min, brukte jeg Wordery.
Danusha Goska
«God through binoculars. A Hitchhiker at a Monastery»
Shanti Arts Publishing (2018)
256 sider, med noter
ISBN 978-1-947067-61-5
