Noe av det verste for de som var samtidige med Holocaust var vissheten i ettertid om at man hadde levd vanlige liv mens andre mennesker gikk opp i røyk. Wo warst du Adam? het en tysk bok.

Nå er vi samtidige med grusomhetene i Syria. Vi kan ikke late som om de ikke foregår. De publiseres på internett av drapsmenn som tørster etter å vise hvordan de behandler sine fiender. Disse fiender er som deg og meg.

Mens vi later som alt er normalt får en prest skåret hodet av foran en beruset menneskemengde.

Det er ikke riktig at man venner seg til slike scener. Det er heller ikke riktig at man ikke skal utsette seg for det. Man skal vite hva som skjer. Det er denne virkeligheten «nordiske» krigere drar ned til. De trenger ikke nødvendigvis delta i slike bestialiteter, men de vil bestemt høre om dem, se dem på nettet og møte  mennesker som har deltatt eller bivånet. Uansett vil de puste inn klimaet som gjør slikt mulig.

Det er et klipp man ser én gang, ikke mer.

Hvorfor?

Fordi man skylder ofrene det. Pater Murad, men også de to andre ukjente mennene. Ingen fortjener en slik skjebne. Dette er ikke straff. Det har intet med lov og rett å gjøre. At forbryterne og mengden hele tiden påkaller Allah gjør scenen ekstra grotesk. Scener som dette burde få muslimer over hele verden til å reagere. Not in my name! Gjør de det? Hvor er mediene som etterlyser en slik reaksjon? I stedet velger de å skyve disse grusomhetene til side.

Det begynner å bli mange av dem. De florerer på nettet.

Norske myndigheter og samfunnsstøtter snakker om å forebygge og snakke potensielle, eller allerede radikaliserte, til rette. Burde de ikke da ta opp disse filmene og fortelle at slike scener er en trussel mot deres religion og de som tror på den? Eller tør ikke myndighetene av frykt for å bli stemplet som fiendtlige? Hvis slike scener ties ihjel er sjansen større for at videoene blir sett på med spenning og fascinasjon.

Det er bare halvannen måned siden samme scene utspant seg på en gate i en forstad til London.

Det har vi allerede glemt. Eller rettere – fortrengt. For det er enda mer uutholdelig når det skjer i våre egne gater.

Hva slags holdning er det? Det er det samme som å lukke øynene og tro at virkeligheten forsvinner.

 

On Sunday, June 23 the Syrian priest François Murad was killed in Gassanieh, in northern Syria, in the convent of the Custody of the Holy Land where he had taken refuge. This is confirmed by a statement of the Custos of the Holy Land sent to Fides Agency. The circumstances of the death are not fully understood. According to local sources, the monastery where Fr. Murad was staying was attacked by militants linked to the jihadi group Jabhat al-Nusra.Father François, 49, had taken the first steps in the religious life with the Franciscan Friars of the Custody of the Holy Land, and with them he continued to share close bonds of spiritual friendship. After being ordained a priest he had started the construction of a coenobitic monastery dedicated to St. Simon Stylites in the village of Gassanieh.After the start of the Civil War, the monastery of St. Simon had been bombed and Fr. Murad had moved to the convent of the Custody for safety reasons and to give support to the remaining few, along with another religious and nuns of the Rosary.»Let us pray,» writes the Custos of the Holy Land Pierbattista Pizzaballa OFM » so that this absurd and shameful war ends soon and that the people of Syria can go back to living a normal life.» Archbishop Jacques Behnan Hindo, titular of the Syrian Catholic archeparchy in Hassaké-Nisibis reports to Fides: «The whole story of Christians in the Middle East is marked and made fruitful by the blood of the martyrs of many persecutions. Lately, father Murad sent me some messages that clearly showed how conscious he was of living in a dangerous situation, and offered his life for peace in Syria and around the world. » .

http://www.news.va/en/news/asiasyria-a-catholic-priest-killed-bishop-hindo-he
Read more at http://www.liveleak.com/view?i=ead_1372329728#iDPue2WmeKHcJMjM.99