Kommentar

New York Times er blitt talerør for en ny radikalisering i USA som omfatter, men ikke er begrenset til, det Demokratiske partiet. Det gjør at avisen har marginalisert seg selv. Demonstranter som disse på kvinnemarsjen 17. oktober i Chicago har begrenset appell. Foto: Pat Nabong/Chicago Sun-Times/AP/Scanpix

New York Times har en leder om Trump som er så alarmistisk at man både må frykte for lederskribentenes mentale helse og ikke minst de leserne som suger dette til seg. Det virker som om de en gang liberale mediene pisker seg selv opp i en tilstand som minner om voodoo. Hvis de bare sier mange nok stygge ting om presidenten, vil han falle sammen.

Faren er selvfølgelig at det motsatte skjer: Vanlige amerikanere synes the Grey Lady er blitt skjør. Men norske medier kaster seg over lederen og heiser den triumferende: Se hva avisen skriver!

Donald Trump’s re-election campaign poses the greatest threat to American democracy since World War II.

Mr. Trump’s ruinous tenure already has gravely damaged the United States at home and around the world. He has abused the power of his office and denied the legitimacy of his political opponents, shattering the norms that have bound the nation together for generations. He has subsumed the public interest to the profitability of his business and political interests. He has shown a breathtaking disregard for the lives and liberties of Americans. He is a man unworthy of the office he holds.

The editorial board does not lightly indict a duly elected president. During Mr. Trump’s term, we have called out his racism and his xenophobia. We have critiqued his vandalism of the postwar consensus, a system of alliances and relationships around the globe that cost a great many lives to establish and maintain. We have, again and again, deplored his divisive rhetoric and his malicious attacks on fellow Americans. Yet when the Senate refused to convict the president for obvious abuses of power and obstruction, we counseled his political opponents to focus their outrage on defeating him at the ballot box.

Nov. 3 can be a turning point. This is an election about the country’s future, and what path its citizens wish to choose.

Dette skriver avisen fire dager etter at Demokratenes presidentkandidat ble avslørt som korrupt og i lomma på Beijing. Anti-Trump-mediene har ikke villet ta opp avsløringene om Bidens.

USA befinner seg i sin største politiske krise siden borgerkrigen, og det er ikke på grunn av Trump, men takket være en politisk klasse som har New York Times som talerør.

New York Times er bare en skygge av seg selv. Avisen er overtatt av radikale krefter som vil forvandle USA til et sosialistisk shithole à la Venezuela.

Derfor gjør ikke dommedagsprofetien så stort inntrykk. Det er bare i Europa at man ser lederen som et endelig bevis på at Trump står foran undergangen.

Men det USA som New York Times en gang representerte, er ugjenkallelig forandret. Pragmatismen og liberalismen er borte. Igjen står en woke-ideologi som minner om en sekt og en antiamerikanisme som driver radikale i armene på Kina.

Denne antiamerikanismen har venstresiden i USA hatt i årtier, og den finnes i rikt monn også i Europa. Derfor er det nærmest en svir å gå løs på Trump. Venstresiden kan gi full gass og slippe alle sin apokalyptiske fantasier løs.

De er så opptatt av disse fantasiene at de ikke merker at de har mistet kontakten med bakken. For vanlige mennesker har denne kampanjen mot Trump vært en turnoff.

Det begynte for alvor da det viste seg at Russiagate oppløste seg i intet. Samtidig meldte dyktige politikere som Devin Nunes og Jim Jordan at det ikke var tilfeldig at Trump ble anklaget for å være russisk agent, men resultat av en bevisst kalkyle.

Amerikanerne har gradvis fått demonstrert at FBI ikke er opptatt av sannhet. Det er oppstått en mistanke om at det ikke er likhet for loven. En slik urettferdighet er noe som stikker dypt i amerikanerne.

Østkystliberalere har aldri stått høyt i kurs hos vanlige amerikanere. Det er europeere som tillegger New York Times en vekt avisen ikke lenger har.

Kupp

Det er en side ved New York Times’ hysteriske retorikk som gir grunn til uro, og det er alt snakket om at Trump ikke vil gå av frivillig eller fredelig. Dette er en giftig mistanke Demokratene og anti-Trump-mediene har dyrket bevisst og lenge.

Den har ikke noe belegg, men gjentas og gjentas, også av medier i Europa.

At disse mediene og politikerne i virkeligheten fører krig mot det amerikanske demokratiet, at man undergraver presidentens legitimitet, holdes frem som noe beundringsverdig.

De samme mediene har bevisst unnlatt å rapportere om kuppet mot Trump. Ikke noe stygt om Obama i Aftenposten, NRK eller NTB heller.

Med Twitter og Facebooks sensur av New York Post-storyen slo Big Tech til: De overtok like gjerne prosessen.

Dette var et alvorlig brudd på spillereglene, og det er nødt til å få konsekvenser.

Mange vanlige amerikanere har gjennomskuet at spillet er rigget mot Trump og vanlige folks interesser.

Det skal bli spennende å se om meningsmålingene tar feil også denne gangen. Natta til 4. november kan by på en like stor overraskelse som natta til den 9. november 2016.

 

 

END OUR NATIONAL CRISIS