Sakset/Fra hofta

Dette er den verden Aftenposten hyller: Et oligarki ledet av mennesker som Jeff Bezos, som er verdens rikeste, men ikke en gang har stil. Her under Wimbledon i juli 2019. Det ble for kjedelig med kona, og han byttet henne ut med en tv-vertinne med botoxlepper. Slik er de menneskene som vil kaste Trump. De vil gjerne være universets herre. Jeff Bezos ligner langt mer på Putin enn på Trump. Foto: Adrian Dennis/Reuters/Scanpix

Aftenposten vier sin leder til USA-valget. Tittelen sier alt: Aftenposten mener: Trump truer demokratiet. Hvis man har sørget for kun å ta inn anti-Trump-medier i fire år, er dét resultatet. Aftenposten følger New York Times og Washington Post inn i aftenlandet.

La oss gi Aftenposten og resten av norske redaksjoner et sjokk: Trump kommer til å gå inn i historien som en av de helt store presidenter.

Biden er en skygge av seg selv, og bak ham står en radikal fløy som vil forvandle USA til et helt annet land. De er såpass tydelige på hvor de vil, at flertallet trolig vil avvise dem med et valgskred.

Men vi vet det ikke før resultatet foreligger. Vi sier som Dennis Prager: Jeg trodde aldri at mediene kunne hjernevaske menneskene i et åpent samfunn til zombier. Men det har CNN, ABC, CBS, MSNBC, Washington Post og New York Times klart.

For dem er ikke USAs fødsel i 1776, men i 1619, da de første slaver kom til USA.

Det er ikke Trump som er splittende. Det er menneskene som har stilt opp disse tankene som grunnlaget for et nytt USA.

De er rasister og sår splid og motsetninger hvor de enn kommer. De deler mennesker inn i grupper.

Vi ser en retribalisering av samfunnet. Som historikeren Victor Davis Hansen sier: Det er en retur til premoderne og postmoderne tilstander. Republikken respekterer mindretallet. Det gjør ikke BLM og Antifa. Her er det makt og de rette meninger som gjelder.

På trygg avstand kan Aftenposten tillate seg å drømme. Men vi som lever tettere på det amerikanske valget og forstår at det er et skjebnevalg, har ikke anledning til å bevilge oss slik luksus.

Biden representerer et korrupt USA som ettertrykkelig har bevist at de er en klasse som har forrådt nasjonen. Biden kommer aldri til å utfordre Kina.

Det har gått opp for meg at vanlige amerikaneres forakt for denne klassen har gått fortere og stikker dypere enn jeg var klar over.

De ser ikke på de mediene som Aftenposten tror representerer USA.

Noe lignende er i ferd med å skje her. Stadig flere gidder ikke følge de etablerte mediene. De forsøker å skjule sannheten, ikke hente den frem. Aftenpostens leder om Trump er slik sett et selvportrett:

President Donald Trump har sådd enda mer tvil om valgprosessen i USA. Han antydet i forrige uke at også poststemmer burde kastes ut.

Det er nedslående, men ingen overraskelse. Trump har i flere måneder sagt at valgresultatet kan bli manipulert. Han har også gjentatte ganger påstått at demokratene oppfordrer til valgfusk.

Aftenposten har kjøpt hele retorikken som forvandler samfunnet til et galehus. Sofistikasjonen i nettet som er spunnet rundt Trump og velgerne, er som hentet ut av en dystopi. Alt de har beskyldt Tump for, har de gjort selv.

Det sier noe om vitaliteten i det amerikanske samfunnet at de har overlevd. Men norske medier har ikke en gang fått med seg dramaet. De er travelt opptatt med å fôre seg selv og publikum med de samme løgnene.

Aftenposten er pjattete og sutrete:

Donald Trump har gjennom hele sitt presidentskap tydelig signalisert at han ikke ser på det som sin oppgave å være en samlende skikkelse, selv i alvorlige krisesituasjoner. Heller ikke koronapandemien fikk ham til å endre adferd.

Nei, Trump ser det ikke som sin oppgave å gi etter for sine fiender. Han er der for å forsvare det amerikanske folk mot mennesker som ønsker å ødelegge USA.

Er dette virkelig skrevet av et voksent menneske?

Trump har en stor internasjonal tilhengerskare. Han er et forbilde for mange konservative populister. Noen av dem leder nasjoner der demokratiets skott er langt skjørere enn i USA. Her kan Trumps illiberale fremferd bidra til å legitimere en autoritær og ødeleggende utvikling.

Hvilke ledere der demokratiet er skjørere enn i USA er det Trump er et ideal for? Polen og Ungarn? Men de var jo illiberale før Trump, så hvordan kan han ha gjort dem verre?

T.S. Eliot sa at verden ikke går under med dunder og brak, men med et klynk. Aftenposten gir ham rett.