Sakset/Fra hofta

En pumpestasjon for hydrogen på en bilmesse i Washington i 2015. Foto: Gary Cameron/Reuters/Scanpix 

I sin åpningstale til Høyres landsmøte fredag bekreftet statsministeren at Norge vil satse på hydrogen, fordi dette har en sentral rolle i EUs grønne skifte. Nå vil Høyre dilte etter EU også her, og ta initiativ til å styrke hydrogensatsingen. Norge skal få sin egen hydrogenstrategi, som skal følges opp med et eget «veikart» for hydrogen i Norge.

Dette arbeidet vil snarlig bli startet opp av Olje- og energiminster Tina Bru, som heller ikke kan noe om hydrogen, og da er vi nok ikke langt unna nok en grandios erklæring om «hårete mål» og at Norge skal bli «verdens beste» på dette også. Og du skal betale for denne galskapen også, som jeg har skrevet flere artikler om, så jeg gidder ikke gjenta meg selv. Les alt om hydrogen her.

«Det grønne skiftet» er en teknologisk revolusjon, basert på teknologi som ikke finnes, og en økonomisk revolusjon basert på Mikke-Mus-matematikk og grønn planøkonomi. Realfaglig forståelse, teknologisk innsikt og økonomisk ansvarlighet er imidlertid helt fraværende, akkurat som evnen til å ta resultatene av diverse mislykkede «satsninger» inn over seg.

Statoil jobbet med hydrogen fra 2005 … og forkastet det hoderystende i 2010. Og etter kjempesmellen på hydrogenstasjonen i Sandvika i juni 2019 har det vært ganske stille om hydrogen, for all fysikk og matematikk tilsier at dette er høyrisikabel galskap på alle tenkelige måter.

Dessverre begynner det grønne maskineriet å slippe opp for liksom-løsninger på klima-liksom-krisen de lever av: Både biodiesel, solkraft og vindkraft var selve bærebjelkene i «det grønne skiftet», men resultatene og økonomien er begredelige, kollapsen er nær, og nå leter man desperat etter nye moteløsninger som kan holde elitens klima-hoppeslott oppblåst. Hindenburg vekker ingen assosiasjoner.

Klimaindustrien har allerede brukt mye tid og penger på å selge inn hydrogen som «fremtidens drivstoff», og de har til og med delt hydrogen inn i tre «farger», etter hvordan det blir produsert: Grått hydrogen er produsert fra naturgass og er det rimeligste, selv om energitapet er ekstremt. Blått hydrogen er produsert fra naturgass og bruk av karbonlagring, som gjør det enda dyrere. Og grønt hydrogen er produsert med elektrolyse fra fornybare energikilder som gjør det maksimalt kostbart og ineffektivt. Og det lenge før man har satt en prislapp på hva infrastrukturen vil koste.

Alle tidligere resultater og regnestykker er altså oversett og gjemt bort, akkurat som når det gjelder den ødeleggende vindkrafta. (Hvorfor er aldri Erna til stede og klipper snorer til nye vindparker hun har ansvaret for?) Høyres vei mot et ekstremistisk MDG-light fortsetter altså for fulle mugger. Den nye boken min, «Klima Antiklimaks», river imidlertid hele den grønne utopien i fillebiter og avslører både ekstremismen, kunnskapsløsheten og dumskapen bak.