Sakset/Fra hofta

Ståle Kihle er advokat for Hagen-barna. Han sier grunnen til at de vil ha innsyn er at de vil se om det er etterforskningsskritt politiet har unnlatt å ta. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er flere trekk ved Tom Hagen-saken som vekker undring og uro. Er vi ved å få et politi som ikke respekterer skrevne og uskrevne regler for hva politiet kan og ikka kan? Har politiet et samarbeid med deler av mediene som er til fordel for begge parter, men ikke for rettssikkerheten? Vi synes å se en slik tendens i Hagen-saken.

Det siste er at Hagen-barnas advokat nå får innsikt i saksdokumentene – 25.000 sider — etter å ha anmodet om det i mai.

Etter at politiet ikke ville gi barna til Tom og Anne-Elisabeth Hagen innsyn i etterforskningen av den angivelige bortføringen av moren og drapssiktelsen mot faren, gikk barna videre til Nedre Romerike tingrett med kravet.

Kravet ble levert til tingretten 29. mai, men det var først 25. august at domstolen kom til konklusjonen om gi barnas bistandsadvokat Ståle Kihle innsyn i materialet, skriver Romerikes Blad.

– Begjæringen om innsyn i klausulerte saksdokumenter fra bistandsadvokat Ståle Kihle tas til følge mot taushetsplikt, skriver tingrettsdommer Håkon Schei Mentzoni i slutningen fra tingretten.

Politiet synes å behandle Hagen og barna som motparter som de forsøker å rundspille. Politiet benytter sine maktmidler – som ransaking og båndlegging av huset – i månedsvis – men vil nekte barna innsyn. Samtidig lekker politiet til mediene for å skape et momentum til sin fordel.

Taktikken er helt åpenbar og burde uroe flere. Dette er ikke et slikt politi vi er vant til. Politiet skal ikke være en «player», en aktør som skal vinne. Da går det prestisje i å vinne, og vi synes å se klare tegn i den retning.

Vi har observert at politiet ikke gir seg, men skal ha rett. Det mest oppsiktsvekkende var da Tom Hagen ble arrestert. Det var et dramatisk skritt. Hagens advokat, Svein Holden, uttrykte undring etter å ha sett bevismaterialet. Han sa det var tynt. Retten var enig og løslot Hagen. Mens Hagen var på vei ut av Oslo Kretsfengsel ville politijurist Haris Hrenovica pågripe ham igjen! Men domstolen sa nei.

Hrenovica slutter som politijurist og begynner nå i PST. Under hans ledelse kom politiet på kant med Hagen. Hverken Hagen eller barna ønsker nå å la seg intervjue av politiet. Det er meget spesielt.

Men vi registrerer ikke bekymring for rettssikkerheten.

Politiet later til å være overbevist om at Tom Hagen er den skyldige og vil bruke alle midler for å bevise det. Men politiet kan ikke bruke alle midler. Noen ganger må politiet ta konsekvensen av at de ikke har klart å finne bevis og må la den mistenkte gå. Det betyr ikke at de oppgir saken. Vedkommende blir overvåket. Før eller siden vil en skyldig gjøre en feil. I vår elektroniske tidsalder legger man igjen spor hele tiden.

Men politiet synes uvillig til å følge disse hevdvunne reglene. I stedet skal det tvinge Hagen i kne. De har oppført seg på en måte so også barna reagerer på.

Dette er ikke en uvesentlighet. Hvis politiet selv kan sette reglene for hvordan de oppfører seg, vil praksisen følge med også i andre saker. Vi får et politi som gjør som de vil.

Den institusjonen som skulle påsett at politiet oppførte seg, mediene, er blitt medspillere. Vi har ikke tall på hvor mange forsider særlig VG, men også Dagbladet, har brukt på Hagen-saken.

Vårt system bygger på maktens begrensing. De som har makt kan ikke gjøre hva de vil. De må forholde seg til regler.

Vi ser foruroligende tendenser til det motsatte. De med makt vil lage sine egne regler.

 

Bestill Kent Andersens store klimabok her!