Sakset/Fra hofta


Foto: Berit Roald / Scanpix

Når interessen og angsten for «klimakrisen» daler, griper aktivistene til sitt siste halmstrå: Påstanden om at isbjørnene kan bli borte. Da blir alle bekymret for klimaet igjen. Men isbjørnen har knapt hatt det bedre enn nå.

Klimaaktivistene har slitt med lite oppmerksomhet i det siste. De har vært vant til at alt har dreid seg om dem og deres påståtte «klimakrise».

Men i senere tid har både mediene og befolkningen hatt andre problemer å bry seg om – som koronaepidemien. Mens den såkalte klimakrisen aldri har vært annet enn et fantasifoster, er dessverre korona en høyst reell trussel.

For alle de tusenvis av mennesker og organisasjoner som har gjort det til sitt levebrød å hausse opp klimaspørsmålet, er det selvsagt svært lite tilfredsstillende å bli satt på sidelinjen av et virus fra Kina.

Det kan kjennes bittert. Både levebrød og posisjoner er truet. «Hvorfor hører ingen på oss lenger?»

Kreativiteten har derfor gått på høygir for å komme opp med ideer som kan gjøre den akterutseilte klima-retorikken aktuell igjen. Hva kan man nå skremme med for å få ny oppmerksomhet?

Idemyldringen har åpenbart gått litt trått, så derfor har man nærmest i panikk valgt å ty til et gammelt, velprøvd kort – nemlig isbjørnen. Den skal jo snart dø ut, stakkar. Faktisk skulle den ha vært utdødd for lenge siden, ifølge tidligere skråsikre spådommer fra klimamisjonen og dens yppersteprester.

Den ensomme isbjørnen, nærmest «gråtende» på et lite isflak, har på mange måter vært et ikon for klimabevegelsens propaganda. For det er faktisk ren og skjær propaganda dette er. Det har intet med fakta å gjøre.

Heldigvis for isbjørnen har disse spådommene vist seg å være like feilslåtte som samtlige andre prognoser klimabevegelsen har kommet med. Ingenting av hva de påstår, viser seg å stemme.

Dette burde selvsagt vært helt diskvalifiserende for en slik bevegelse. Hvorfor i alle dager skal man høre på nye spådommer fra noen som aldri har rett?

Dessverre stiller pressen logrende opp for å formidle nye, tøvete påstander.

Nå er det blant annet ABC-Nyheter (og andre)  som lydig stiller opp og formidler vrøvlet, uten antydning til kritisk refleksjon:

«Isbjørnen kan være utryddet innen 2100», lyder det i den prangende overskriften.

Trolig kommer snart de andre mediene etter, med samme «gladnyhet» for klimabevegelsen. Oppdatert: Også NRK har hengt seg på.

Som vanlig kan det vises til en «studie». Slike har en tendens til å dukke beleilig opp, akkurat når klimabevegelsen trenger dem som mest.

«Studien konkluderer med at isbjørner i 12 av 13 analyserte undergrupper vil være utryddet innen 80 år. Det som følge av utviklingen i Arktis, der klimaendringene skjer dobbelt så raskt som på resten av planeten», kan den såkalte forskningen nå forsikre om.

Denne gangen har man riktignok lært av tidligere tabber, og klokelig skjøvet «krisen» hele 80 år ut i fremtiden. Derved slipper man å bli tatt med buksene nede en gang til, når det viser seg at isbjørnene slett ikke har til hensikt å forsvinne innen «fristen».

Den canadiske isbjørneksperten Susan Crockford er blant dem i verden som vet mest om isbjørner, og har nylig presentert en ny årsrapport . Hennes konklusjon er at isbjørnen langt fra lider noen nød, bestanden er i god utvikling.

Siden 2004 har antallet økt fra ca. 3000 til det som ifølge Norsk Polarinstitutt nå er en stamme på 20-25 000 dyr.

«Det finnes 20 000–25 000 isbjørner fordelt på 19 ulike bestander», skriver Norsk Polarinstitutt på sine nettsider.

I 2017 ga den London-baserte tenketanken Global Warming Policy Foundation ut rapporten «State of the Polar Bear Report», der skriver man blant annet:

«Det er svært lite bevis som støtter teorien om at isbjørnen er truet med utryddelse av klimaendringer.»

Dette er langt fra den katastrofale utviklingen som ble spådd av blant annet (den ufortjente) fredsprisvinner Al Gore. Ifølge ham (i 2007) skulle isbjørnen «drukne» i løpet av få år. I stedet har bestanden mangedoblet seg.

Heller ikke påstandene om at «isen i Arktis smelter» er sann. I 2020 har det vært usedvanlig store ismengder i området, man må tilbake til 2004 for å finne tilsvarende.

Dessverre er det grunn til å frykte at isbjørnbløffen også denne gangen vil fremkalle presseoppslag – og få både barn og voksne til å bekymre seg unødig.

Når skal det bli slutt på disse kyniske skremslene uten grunnlag?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også