Postkort fra sommeren 1905, foto Narve Skarpmoen (1868-1930).

I dager som disse – hvor barbari og ødeleggelseslyst herjer, hvor gammel, verdifull kunnskap glemmes, og hvor politiske storfolk, tilsynelatende uforstående og handlingslammede, trøster oss med uskyldige smil – la meg gjøre som kjerringa mot strømmen, stritte som best jeg kan og flyte bakover mot tidligere trengselstider i Norge. Der finner jeg trøstefulle tekster og sanger om sivilisasjon, mot, forsvarsvilje og handlekraft. (1)

Vi vil os et land

Tekst: Per Sivle (1857–1904) – Musikk: Christian Sinding (1856- 1941)

Teksten setter kortfattet og presist ord på det som mange av oss ønsker, og som bør være målet vårt:

Norge skal være et fritt og uavhengig land, og det skal være vårt eget land!

Per Sivle er som kjent en av de store nynorske lyrikerne våre. Han var dessuten redaktør og journalist. Det er ikke så ofte vi møter ham på riksmål.

Christian Sinding er en av våre største komponister. Riktignok holdt han ikke sin sti ren under 2.verdenskrig, men hvem vet om han ikke hadde større sans for norsk kunst og kultur enn mang en nålevende samfunnsstørrelse?

Vi vil os et land, som er frelst og frit
og ikke sin frihed maa borge.
Vi vil os et land, som er mit og dit,
og dette vort land heder Norge.
Og har vi ikke det land endnu,
saa skal vi vinde det, jeg og du!

Sinklar-visen

Tekst: Edvard Storm (1749-1794) – Musikk: Folkemelodi fra Gudbrandsdalen.

Historien viser at både norske menn og norske kvinner ofte stod op og strede for Norges frihet og selvstendighet, og at vi vant vår rett! Nå herjer igjen nedbrytende krefter i landet vårt og ved grensene våre. Måtte havfruens spådom til inntrengerne nok en gang bli virkelighet: Kommer du til Norrig, jeg siger forsand, ret aldrig du kommer tilbage!

Til grunn for Sinklar-visen eller Herr Sinklar drog over salten hav, ligger fortellingen om skottetoget, om Herr Sinklar og hans menn. Disse skotske leiesoldatene kommer sjøveien i 1612 og går i land innerst i Romsdalsfjorden. Derfra vil de krysse landet til fots for så å delta i Kalmarkrigen (1611-1613) på svenskenes side. De farer frem med vold og mord og brann. Da bestemmer bøndene seg for å stoppe dem og bygger en stor tømmervelte på fjellet ved Kringen i Gudbrandsdalen. Ifølge sagnet stiller den vakre lurblåsersken Prillar-Guri seg opp på en høyde på den andre siden, og når skottene går under velten, begynner hun å spille. Det er signalet, bøndene lar tømmerstokkene rulle, og dermed over og ut for de besøkende. (3) (4)

Edvard Storm var en norsk dikter og skolemann. Nå huskes han vel først og fremst for diktet Sinklar-visen fra 1791, men det spørs om han ikke når høyest i sine Døleviser som ble utgitt posthumt i 1802.

Teksten synges her til den vanligste melodien. En del av versene er utelatt, men hele visen ligger her.

Fremførelsen her er av pureste gull – eller kanskje av fagreste sølv fra norske gruver? Den enslige unge kvinnen i nasjonaldrakt fremstår med kunsten sin som et tankevekkende og mangetydig bilde på vår norsknasjonale kultur. Er hun den siste eller den første?

1. vers: Hr. Sinklar drog over salten hav,
til Norrig hans kurs monne stande;
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,
der vanked saa blodig en pande.

7. vers: Ved Romsdals kyster han styred til land,
erklærende sig for en fiende;
ham fulgte fjorten hundrede mand,
som alle havde ondt i sinde.

12. vers: De bønder af Vaage, Lesje og Lom,
med skarpe økser paa nakke,
I bredebygd tilsammen kom,
med skotten vilde de snakke.

15. vers: Det første skud hr. Sinklar gjaldt,
han brøled og opgav sin aande;
hver Skotte raabte, da obersten faldt:
«Gud fri os af denne vaande!»

17. vers: Med døde kroppe blev Kringen strød;
de ravne fik nok at æde; –
det ungdomsblod, som her udflød,
de skotske piger begræde.

18. vers: Ej nogen levende sjæl kom hjem,
som kunde sin landsmand fortælle,
hvor farligt det er at besøge dem,
der bo blandt Norriges fjelde.

19. vers: End knejser en støtte på samme sted,
som Norges uvenner mon true.
Ve hver en nordmand, som ej bliver hed,
saa tit hans øjne den skue!

Varde

Tekst. Per Sivle – Musikk: Johannes Haarklou (1847-1915)

Sangen forteller om norsk forsvars- og samarbeidsvilje, om norsk evne til organisering og fellesskap.

For å kunne samle folket til strid, begynte Håkon den gode (920-960) å organisere leidangen omkring 950 e.Kr. Kystdistriktene ble inndelt i skipreider, i områder som hvert stilte ett skip med mannskap og proviant til kongens disposisjon. Varder ble bygget på fjelltoppene og utgjorde et omfattende varslingssystem som samlet til forsvar av land og folk. Ble én varde tent, kunne det ses fra andre varder som straks ble tent, og slik gikk budskap over landet. Den geniale ordningen gjorde at store områder raskt kunne være under våpen. (4) (5)

Per Sivle gir i diktet Varde eller Der høyrdest ved not eit dunder på dør, en skildring av dette. Samtidig oppfordrer han oss alle om stille til strid for land og folk når farer truer. Og vår egen tid viser at farer alltid oppstår, men på ulikt vis! Så gjev det aldri maa verta sagt, at lande ligg utan varde-vakt!

Johannes Haarklou var fra begynnelsen av 1880-årene og frem til sin død en av forgrunnsskikkelsene i norsk musikkliv. Han har en imponerende og variert verkliste. Det var han som fikk satt i gang arbeidet med de middelalderlige musikkmanuskriptene som fantes i riksarkivet. Nå huskes han nok mest for denne sangen. Diktet Varde har fire vers hvorav komponisten bruker tre og gjentar så deretter noen tekstbrokker fra dem. Hele diktet ligger her

Det høyrdest ved not /………… / not: natt
eit dunder paa dør,
og husbonden vaknar,
spring fram og spør:
„Kva er det, som bilar?» /………/ bilar: som er galt,
„Jau, no maa de ut!
for varden lyser
paa Høgenut!»
Og kvar mann visste
i same ande, /……………………../ ande: åndedrett, øyeblikk
no var der kome
ufred til lande.

Og alt som varde
fraa varde vart tænd,
dei sankad seg saman /………/ sankad: samlet
fraa grend til grend;
og fylkingen bygdest, /………/ fylking: hæroppstilling
og veg han fann,
der fyre gjekk hovding /……./ fyre: foran
og merkesmann. /……………../ merkesmann: fanebærer
Og ufredskaren
fekk jamnan smaka,/ …………/ jamnan: ofte, oftest
kva de hev paa seg, /…………/ hev paa seg: hva det vil si
at varder vaka. /…………..……./ vaka: være påpasselig, våke

Og gjev det aldri
maa verta sagt,
at lande ligg
utan varde-vakt.
Og logar ikkje varden /………/ logar: lyser, brenner
paa tind og nut,
han logar i hjarta
hjaa Norigs gut.
Ja brenn, du varde,
du signande klaare,
bjartare, høgre /………………/ bjartare: mer skinnende
fyr kvart eit aare! /……….…/ fyr: for

Komponisten legger i det som nå følger, inn deler av teksten ovenfor.

Anmerkninger:

(1) Ortografien i alle tekstene følger Norges Melodier (Norsk Musikforlag A/S)

2) Mer om Sinklar-visen.

3) Mer om Prillar-Guri og Kringen-slaget.

4) Mer om  leidangen.

5) Mer om varder/veter.