Tavle

Demonstranter i Wisconsins hovedstad Madison har tirsdag vandalisert to statuer som begge befinner seg like i nærheten av delstatsforsamlingen i byen, rapporterer den lokale tv-stasjonen WKOW, som er en del av ABC-systemet (American Broadcasting Company).

Det første monumentet som ble revet ned, er Forward-statuen, en kvinneskikkelse som symbolerer fremskritt:

Siden kom turen til en statue av Hans Christian Heg, en nordmann som utvandret til Amerika, der han tjenestegjorde som oberst på Nordstatenes side i borgerkrigen, og falt under slaget ved Chickamauga i 1863.

Etter nedrivningen ble hodet fjernet fra statuens kropp, som deretter ble dumpet i vannet:

Man tar seg jo i å lure på hvordan det er mulig å gjennomføre slike aksjoner rett i nærheten av delstatens maktsentrum uten å bli forhindret i sitt ærend av politiet.

Det virker som om en kombinasjon av følelser overfor vandalene gjør seg gjeldende.

Det er dels vegring mot å bruke makt mot pøbler som surfer på en medgangsbølge, noe som ledsages av frykt for instrumentelle anklager om maktmisbruk, og dels beundring for ideene som ligger til grunn for protestene i USA for tiden.

Til sammen resulterer dette i en handlingslammelse som gir pøbelen fritt leide.

Demonstrantenes historieløshet er astronomisk. De som angivelig bryr seg om svarte liv, river ned monumentet over en som ofret sitt eget liv i kampen for opphevelsen av slaveriet. Men knapt noen tør å si at de oppfører seg som gale hunder.

Det er vanskelig ikke å tenke på William Goldings roman «Fluenes herre» om dagen. Det er simpelthen ingen voksne personer til stede, og barna i voksenkropp – en spesielt skremmende form for monster – får hemningsløst utløp for sine lavere instinkter.