Kommentar

Demonstrasjonen foran Stortinget fredag 5. mai. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Kampgale norske eliter hevder de protesterer mot rasisme, men opptrer i virkeligheten på en måte som i stedet fremmer rasisme og etniske fordommer.

De 15 000 som før helgen trosset myndighetenes koronasmittevernregler, har flere underliggende dagsordener. Én av dem er å sverte USA. Hendelsen hvor en kriminell afroamerikaner omkom under en pågripelse i Minneapolis, har utløst en brottsjø av oppmagasinert USA-hat. Manipulerende norske medier heller bensin på bålet.

Det virker som mange også i Norge applauderer plyndringene, brannene og volden som kommer til uttrykk i amerikanske gater. Til og med bispemøtets primas i Den norske kirke har utsendt en erklæring med sympati for plyndrerne og brannstifterne. 

Nordmenn flest har opptrådt lojalt overfor myndighetenes korona-bestemmelser. Eldre har sittet alene og isolert hjemme og i institusjoner uten fysisk kontakt med sine pårørende. Besteforeldre har ikke fått ha barnebarn på besøk. Bryllup er usatt og bare de nærmeste i familien får delta i begravelser. Det har vært forbud mot å dra på hytta. Møter, konferanser og gudstjenester har vært avlyst. Konserter og andre kulturarrangementer er avlyst eller formidlet digitalt. Når seriefotballen kommer i gang om en ukes tid, skjer det for tomme tribuner. Det samme skjer med Bislett Games torsdag.

Takket være folks lojale oppslutning om myndighetenes tiltak har Norge så langt kommet langt bedre fra pandemien enn så godt som alle andre land.

Men det som gjelder for folk flest, gjelder ikke for rabiate eliter som bare tar seg til rette og peker nese til myndighetenes tiltak for å begrense smitten. Det var en skandale at Oslo-politiet ikke grep inn med håndfaste midler mot 15 000 demonstranter i Oslo fredag.

Og enda verre: At statsminister Erna Solberg uttrykte «forståelse» for dem som hånte Regjeringens smittevern ved å menge seg foran Stortinget. Hvordan kan fru Solberg vente at folk flest skal bry seg om myndighetenes tiltak når hun selv ikke tar dem helt på alvor? Statsministeren skvulper over av politisk korrekthet. Hennes holdninger vitner om å selge gummistrikk i metervis.

«Black lives matter» er slagordet, men norske liv teller derimot ikke og er ikke så viktige. Hvor var demonstrasjonstogene da bussjåfør Audun Bøland i Valdres for noen år siden ble myrdet på bussen av en muslim?

Hvor var bispemøtet da 19-åringen Håvard Pedersen ble lynsjet på arbeidsplassen sin i Vadsø av en islamist for to år siden og mishandlet til døde med tapetkniv?

Hvor var folkemøtene da 17-årige Marie Skuland i 2017 ble knivdrept på sin arbeidsplass i Sørlandssenteret i Kristiansand av en muslim?

Hvor var de sinte, norske protestropene da 28-åringen Maren Ueland fra Bryne ble myrdet av muslimske terrorister i Marokko for halvannet år siden?

Rett svar: De var helt fraværende for det er nemlig ikke slik i Norge at «White lives matter». Og da er vi ved kjernen: Mange års politisk ensretting har ført til at nordmenns liv i Norge har mindre verdi enn livet til dem som har trengt seg inn i landet. Nordmenn er vitne til en utvikling hvor de gradvis blir fremmede og annenrangs borgere i sitt eget land.

Fjernkulturelle gjenger fester sitt kriminelle og voldsutøvende grep om bydeler og byer på Østlandet. Mer enn 100 biler er satt i brann i Oslo. Politiet nøyer seg med å trekke på skuldrene. Det samme gjør makthaverne. Mørkets krefter får uhindret ture frem.

Samtidig som politisk rabiate eliter stimulerer rasismen på norsk jord hvor det ikke lenger er like opplagt at «White lives matter».