Karin Hindsbo ble Audun Eckhoffs etterfølger som direktør ved Nasjonalmuseet, for en åremålsperiode på seks år. Hindsbo kom fra jobben som direktør for KODE Kunstmuseene i Bergen. Hun tiltrådte stillingen 1. juni 2017. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Nå går det så det suser for Nicolai Tangen. Han er nettopp blitt oljefondsjef og nylig kom melding fra Skatteetaten at han slipper å bli beskattet av hjemlandet for sine milliarder i AKO Foundation. De pengene skal visstnok gå til veldedige formål, derfor skattefritak. I alle fall så lenge han jobber som sjef for oljefondet. Med så mange gavmilde penger i kassa har han igjen tatt på seg spanderbuksa. Nå vil han donere noen millioner til Nasjonalmuseet som sårt trenger mer privat kapital. I disse krisetider kan jo ikke staten pøse ut penger i hytt og pine, skjønt med den gavmilde og kunstinteresserte Nicolai Tangen ved oljeroret kan det bli gylne tider.

Helt siden desember i fjor har det vært kontakt mellom direktør Karin Hindsbo og Nicolai Tangen om muligheten for en pengegave. Han er jo en pasjonert kunstsamler som har klart å fikse et eget museum i Kristiansand til sin store kunstsamling. Riktignok er det Sørlandets Kunstmuseum som har ansvaret for rehabiliteringen og driften av det nye Silomuseet, som ifølge avtalen med Tangen er forpliktet til å vise verker fra hans samling på ubestemt tid. En mulig donasjon mellom Nasjonalmuseet og Nicolai Tangen er ennå ikke ferdig utformet, men direktør Karin Hindsbo er temmelig sikker på at en pengesum vil bli overført.

Direktør Hindsbo var tidligere direktør for Sørlandets Kunstmuseum, og har ingen grunn til å tvile på Tangen. De er også gode venner og hun har sittet som styremedlem i AKO Kunststiftelse, som eier Tangensamlingen og der Nicolai Tangen har full styring. Her er det tette relasjoner i alle verv, noe som lukter av nettverksnepotisme og skjulte avtaler i mange retninger.

For Karin Hindsbo er habilitetsproblematikken åpenbar, men hun gjorde ikke noe med saken før i slutten av mai da hun varslet museets styreleder om den betente situasjonen. Da hadde det gått seks måneder med dialog og forhandlinger uten at habiliteten var avklaret.
Her lukter det svidd lang vei. En direktør ved vårt Nasjonalmuseum som ikke har avklart sin habilitet før hun går i samtaler med en kunstsamler om et mulig donasjonsopplegg virker enten tilbakestående eller suspekt. Situasjonen blir enda mer betent når det viser seg at Nasjonalmuseets styreleder Linda Bernander Silseth er søster av Johan G. Bernander, som er styremedlem i den Tangen-kontrollerte AKO Kunststiftelse. Begge har nå tatt kontakt med Kulturdepartementet for å få avklaret habilitetsspørsmålet.

Det skal bli interessant å se hvordan avtalen mellom Nasjonalmuseet og Nicolai Tangen blir utformet. Blir det en ren pengedonasjon eller krever kunstsamler Tangen gjenytelser. Høyst sannsynlig forventer Tangen et samarbeide som innebærer at verker fra egen samling stilles til Nasjonalmuseets disposisjon ved bestemte, selvproduserte utstillinger. Og vi vet hva det betyr, at Nicolai Tangen da kan få museets kunsteksperter til å kvalitetssikre og oppgradere noen av verkene i sin samling.

Det er den samme strategien som ble brukt av Fredriksen-døtrene da de inngikk sin samarbeidsavtale med Nasjonalmuseet. Her ble det lagt mange millioner på bordet, mens museet stilte sin fagekspertise til rådighet når milliardærdøtrene gjorde innkjøp til egen samling. Det var en kunst- og museumsfaglig bommert av direktør Karin Hindsbo. Nå har hun igjen havnet i problemer, denne gang i en mer vennskapelig sammenheng, men selv i slike relasjoner gjelder lovverk og retningslinjer. I dette tilfellet, med habilitetsproblemer på direktør- og styreledernivå, med egne grener inn i Hagen-nettverket, får man et godt innblikk i hvor tettvevd de nepotiske forbindelseslinjene er mellom kunst og kapital.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!