En gang var det strid om hvor mye fossekraft som skulle utvinnes. Alle visste at Norge satt på en uvurderlig og utømmelig ressurs. Men da det grønne skiftet kom, var ikke fossekraft bra nok. Nå skulle fjell og sjø bygges ned med vindmøller, og deler av miljøbevegelsen synes dette er et fremskritt. Denne politikken er styrt ovenfra, fra Oslo og Berlin. Historiske bilder forteller oss om det Norge som var. Nå skal miljøet ødelegges for å redde klimaet! Hvor er logikken?

Måbødalen, Hordaland, sommeren 1968: Vøringsfossen med sitt 182 meter høye fossefall er et mektig skue og en stor turistattraksjon. Nå står fossen i fare for å bli lagt i rør for kraftutbygging, men med den klausulen i konsesjonen at fossen skal skrus på i sommersesongen, til glede for turistene. Her Måbødalen med røyken fra Vøringsfossen.
Foto: Børretzen, Sverre A. / Aktuell / Scanpix

Spørsmålet «Hva skal vi leve av etter oljen?» har hengt over samfunnet vårt siden vi fant oljen, og hvert tiår har vi funnet mer olje. Så langt har altså svaret vært «olje». For i motsetning til hva grønne drømmere har innbilt lettpåvirkelige sjeler, så er fossilalderen ikke over. Tvert om: Sett bort fra pandemien så øker fossilbruken i verden jevnt og trutt etter hvert som vi blir flere og flere milliarder mennesker. Men før eller senere går jo norske reserver tomme – om 30 eller 50 år? Ingen vet sikkert. Hva gjør vi da?

I motsetning til klimahysterikere, som visstnok kan se fremtiden 20/20 frem til 2100 med krystallkule-sikkerhet, avhenger svaret av en haug parametre som vi ikke har kontroll på. Det kan (som vi ser) bli globale pandemier som snur alt på hodet. Det kan bli krig, sult, nød og supervulkanutbrudd. Det kan bli global oppvarming, eller global istid. Ingen vet noe sikkert om fremtiden, for naturen gjør som den vil. Den lar seg ikke kontrollere, og vi må bare tilpasse oss som best vi kan, slik menneskeheten alltid har gjort.

Vil Norge være en selvstendig, suveren stat om 50 år?

Styrer vi oss selv etter oljen om 50 år? Eller vil vi være en bitteliten del av det euro-arabisk-afrikanske imperiet, styrt av FN, som Merkel og Solberg ser ut til å drømme om? Målet for denne turbo-globalismen synes å være helt i det blå – de vil bare ha MER av den. Alltid litt mer, akkurat som de alltid vil akseptere litt mer islam og litt mer av FNs «bærekraftmål». Der stopper all tankevirksomhet.

Ser vi på Europa i tiden fra år 1900 til år 2000, er det en annen ting som fremstår ganske tydelig – og ikke minst urovekkende: Politikere styrer nåtiden, men ikke fremtiden. Tilfeldighetene styrer fremtiden. Hadde politikere styrt verden og fremtiden, ville 1900-tallet blitt en fest av frihet og fremgang. I stedet fikk vi verdenskriger og psykopater som Hitler, Stalin, Mao og deres døds-imperier, som satte mye mer preg på verdenshistorien enn FN, samhold, fred, humanisme og globalt samarbeid.

Nasjonalstaten er stabil, imperier er ustabile 

En ting gobalistene aktivt overser, er at nasjonalstater er stabile, varer lenge og gir samhold. Og hvis nasjonalstater faller, så drar de relativt få med seg i fallet. Da kan landene rundt dempe ringvirkningene. Imperier er derimot ustabile, skaper splittelse og faller fort. Og når de faller, drar de absolutt alle med seg i fallet, og det finnes ingen buffersone rundt. Historien lyver ikke. Alle snøfnuggene som nekter å lære av historien, de lyver. For seg selv og for alle andre.

Det er altså ingenting som tyder på at politikere skal få mer kontroll på vår fremtid de neste hundre årene. De gjør som alle oss andre: henger etter fingerneglene, håper det beste og gjør så godt de kan – og de vil gjøre de samme dumme, menneskelige feilene om og om igjen. Vi er tross alt bare mennesker, og derfor blir statsledere også stadig overkjørt av sine egne grandiose fiasko-planer, tilfeldigheter, naturens luner og ikke minst: Homo sapiens’ aggressive og territoriale natur, og vår utpregede flokkmentalitet.

Denne flokkmentaliteten skapte hekseprosessene, Sovjetunionen, Maos Kina og Pol Pots skrekkregime. Og nettopp gjennom flokkmentalitet har vi overbevist hverandre om at gruppetenkningen er over, jorden er i ferd med å gå under på grunn av plantenæringen CO2, og «fornybart», i form av sol og vind, skal bli våre nye kraftstasjoner, og vi har alle blitt en global, happy familie som vil det samme og har samme mål, med evner til å stabilisere jordens klima. Har du hørt på makan til rør? Det er som å se Woodstock all over again.

Vi skal leve av å slutte med den enorme statlige sløsingen

Naturens tilfeldigheter kan heldigvis slå ut positivt: En periode med varmt og stabilt klima holder kulde og istid vekk, og menneskeheten blomstrer som aldri før. Lottogevinsten olje har vridd det svært fattige og nøysomme arbeiderklasse-samfunnet Norge til å bli et søkkrikt, sprøtt Saudi-Norge, rusa på penger, luksus, overflod, kjøpefest og praktbygg som alltid koster milliarder.

Denne vanvittige overfloden har endret Norge totalt, gjort oss avhengige av et tjenerskap fra Polen og satt yngre generasjoner i stand til å «realisere seg selv» i stedet for å inngå som et tannhjul i samfunnet, lære seg et skikkelig yrke og få barn som kan ivareta samfunnet i fremtiden.

«Fremgang»

Oljegenerasjonen kaller det fremgang – og i mangel på historie, kultur, erfaring og kunnskap tror de på ramme alvor at oljealderen er over, at sinnssyke, subidierte, grønne industrieventyr er fremgang, og at «flerkultur» er fremtiden.

De kommer neppe til å ta noe ansvar når en kollaps i pengeflommen fra Nordsjøen treffer deres eget ego. I stedet kommer de til å be staten redde seg, og si «dette så vi ikke komme». Men noen av oss med litt livserfaring og edruelighet så det komme på lang avstand, og jo da … naturligvis lurer vi også på hva vi skal leve av etter oljen. For Norge kan garantert ikke leve av grønne utopier og innvandring fra islambeltet, Afrika og andre ikke-bærekraftige land. Kostnader er ikke fremgang.

Våre  «nye landsmenn» er like avhengige av oljen som fjolsene som står bak disse subsidierte utopiene. Noe av det viktigste vi skal leve av etter oljen, vil derfor tvinge seg frem gjennom økonomisk tyngdekraft: «Vi skal leve av å slutte å sløse bort penger!»

Dagens statlige sløseregime vil nemlig kollapse på få uker uten oljen. Det finnes ingen fornuft eller logikk i det Erna Solberg driver med … og som Jonas inderlig gjerne vil fortsette med.

Krisene har stått i kø, og islamkrisen har så vidt begynt 

Kan virkelig et Europa, utarmet av finanskrise, eurokrise, migrantkrise, terrorkrise, industrikrise og pandemikrise på løpende bånd, bruke endeløst med penger på grønn politikk som skal kontrollere været og varmen i fremtiden? Særlig med tanke på den kommende europeiske islamkrisen – som også vil skapes av den samme gjengen globalister. Hvorfor er ikke Europa tomt for penger allerede? Eller er vi det?

Islamkrisen vil virkelig bli en kostbar nøtt for Europa. Brennende kirker og biler er flammende herolder for hva som vil komme når de enorme islamske diasporaene går tomme for både trygdepenger, blondiner og «velkommen». I et håp om at islam skal oppføre seg demokratisk og sivilisert, unnskylder islams nyttige idioter både overtro, macho-ukultur, ekstremisme, kvinnehat, jødehat, demokratihat og en endeløs historie av folkemord, krig og undertrykkelse i Allahs navn. De er frivillig blinde for et ødeleggende gruppepress gjennom religiøs sharialov, klanstyre og voldsvilje. Og «freden» med islam har virket så langt – fordi islam har fått gjøre som den vil.

Men Muhammeds herrefolk kommer ikke til å finne seg i at Vesten går tom for penger og får nok av islam og kostnadene islam genererer. Voldskapitalen i islam ligger allerede som et teppe av frykt over Europa, og hvis man tror disse spenningene blåser over av seg selv, så har man hodet i sanden – slik verden hadde overfor Balkan.

Så nei, sorry: Europa er på ingen måte styrt av politikere – hvis du trodde det. Europa er styrt av tilfeldigheter: Tilfeldige makthavere, med tilfeldig verdensanskuelse, som driver tilfeldig politikk en stund før noen tilfeldigvis tar over, med ny tilfeldig politikk. Akk ja.

Politikk er å prioritere, og unngå tilfeldigheter

Skal man sikre seg så godt som mulig mot disse tilfeldighetene, må man se på hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå tilfeldighetene, og dempe dem i størst mulig grad. Da nytter det ikke å eksperimentere. Skal Norge ha en sjanse etter oljefesten, må politikken styres etter dønn kjedelige prinsipper: matematikk og budsjett. Klare mål og prioriteringer, etter analyser av årsak og virkning – ikke etter innfall, sprø ideer, globalistiske agendaer, «visjoner» eller virkelighetsfjerne «ambisiøse mål» om å bli «verdens beste» på alt. Dagens Norge er nemlig ikke verdens beste land.

Fasade

Dagens Norge er verdens beste på å sette opp en gjennomkorrupt, nepotistisk og skakkjørt fasade, med en elite som streber for å gjøre seg selv til et uangripelig adelskap, og et borgerskap på desperat jakt etter normalitet, mens arbeiderklassen blir mer og mer rævkjørt, frakjørt og overkjørt.

Oljen har gitt oss råd til å male oss inn i dette hjørnet – men det hadde ikke USA. I USA fikk arbeiderklassen nok og valgte Trump. Når skjærgården raseres av tyske monstermøller, en kaffe koster 50 spenn og det skal bli forbudt å kjøre i Oslo med billige, brukte fossilbiler som fattigfolk er avhengige av, da skjønner normale mennesker at noe er fryktelig galt et sted.

Hvert land i verden har sine svakheter og styrker

Norges styrke er ikke innovasjon, gründerskap eller at vi er «verdens beste» på alt mulig, slik eliten forsøker å gi inntrykk av i dag. Vår styrke er ikke stor populasjon, billig arbeidskraft, sterk økonomi, helårs jordbruk eller internasjonale merkevarer heller. Vi er for små, for få og må innse at vi for alltid vil være et lite og ubetydelig pottitland i europeisk sammenheng. Hvorfor er dét galt?

En «visjon» gjorde lille Island til en verdensaktør på pengeflytting – se hvordan dét gikk. Så skal vi overleve oljealderen, må vi synge «Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?» og satse på våre unike fordeler basert på  ekte verdier. Og i dag produserer vi faktisk en del av høy verdi: Olje, gass, fisk, boreteknikk, kunstgjødsel, våpen og ammo … og sikkert mye jeg har glemt i farten? Det vi derimot er verdensmestere i, er trygd og offentlige ansettelser. Fordi olje.

Tar vi vekk oljen, står vi altså igjen med fisk, kunstgjødsel, boreteknikk, våpen og ammo. Det blir åpenbart litt snaut for fremtiden, selv om det alltid vil være stor etterspørsel etter den slags. Dermed bør spørsmålet ikke vekke grønn galskap, men heller seriøs debatt: «Hva SKAL vi leve av etter oljen?»

Vi skal leve av det ingen kan ta fra oss

Vi har ikke noe valg: Vi skal naturligvis leve av et sunt, blomstrende privat næringsliv, som alle andre land lever av. Men da må næringslivet får rammebetingelser som gjør det sunt, blomstrende og gir private lyst til å ta sjansen på å skape arbeidsplasser. Vi skal leve av nasjonale verdier som fisk, tømmer, turistvennlig natur, rent vann i massevis og energi. Alt som verden vil trenge i fremtiden, og som ingen kan ta fra oss. Og har noen tatt det fra oss, skal vi ekspropriere det tilbake. Dét skal vil leve av etter oljen.

Vi skal leve av babyer etter oljen. For hvis norske kvinner fortsetter å sose bort sitt fertilitetsvindu og skape under 2,1 nytt liv, så blir faktisk spørsmålet hva vi skal leve av etter oljen, rent akademisk. Da vil ikke Norge finnes etter oljen. Da vil Norge være en EU-provins drevet av pakistanere, somaliere, irakere, polakker, svensker og alle andre som kommer rekende og tror de eier landet … og de vil faktisk eie landet. Globalistene kaller også dét fremgang.

Tenk om staten helt siden 1980-tallet hadde brukt bare halvparten av hva den bruker på innvandring til å stimulere norske familier til å få flere barn? Hvor hadde vi vært i dag da? Vi må leve av babyer etter oljen. Babyer er fremtiden. Dessverre styres Norge og Europa i økende grad av politikere som aldri fikk barn. Er det derfor de ikke ser verdien og prioriterer skattepenger så fryktelig feil?

Men vi skal også leve av kapitalisme etter oljen: Driftige private gründere som gjennom personlig risiko og oppofrelse starter egne bedrifter som forsørger både dem selv og samfunnet gjennom å følge reglene for sunt fungerende kapitalisme. Heri inngår ikke subsidier. Sunt næringsliv trenger ikke subsidier. Subsidier ødelegger næringslivet og kapitalismen.

Og gründerne må få mer enn byråkrati fra staten: De må få applaus, anerkjennelse for å bli søkkrike, og næringslivet må få stabile, trygge og sikre rammer i årevis fremover. I dag endres lover og reguleringer fra måned til måned. Det er et helvete å drive næringsdrift i Norge, og det er altfor, altfor dyrt, byråkratisk og gjennomregulert.

Vi trenger ikke en digital, grønn, innovativ eller spektakulær fremtid. Vi trenger en trygg fremtid!

Etter oljen trenger vi fortsatt klesbutikker, verksteder, snekkere, frisører, matprodusenter og ølbryggere – og de titusenvis av andre småbedrifter som får Norge til å gå rundt hver dag. De utgjør mesteparten av næringslivet i Norge, og det er nettopp dét Norge lever av nå, i tillegg til oljen. Men skal vi leve av dette etter oljen, må vi gjenoppvekke arbeiderklassen og få ungdom som vil ha møkk under neglene igjen, og er stolt av å produsere noe viktigere enn meningsløse, teoretiske masteroppgaver for å få seg en offentlig jobb.

Etter oljen skal vi ikke leve av å være konsulenter, statsvitere, sette opp vindmøller eller høste tang og tare og ha grønne jobber basert på subsidier. Det er selvbedrag. Vi kan ikke leve av sinnssyke visjoner eller grandiose, globale luftslott som i dag. Det forretningsfolk og næringslivet trenger, er stabilitet, trygghet, klare regler og forutsigelighet, ikke subsidier og hjelp fra staten.

Og vil skal leve av energi etter oljen. Energi har vi levd av lenge: Olje, gass og kull, som vi eier, henter opp og selger til gode priser for å gavne oss. Energi er et bunnsolid, trygt kort for fremtiden. Og vet du hva? Vi har store reserver!

Norge kan bli en energikjempe i Europa, men ikke med dagens regime

Det regner mye og ofte på fjellene i Norge, og det betyr at potensialet for vannkraft er gigantisk. Det ligger også enorme reserver av olje, gass og kull og venter utenfor kysten vår. Dette er energi verden trenger, også i fremtiden. For det finnes ikke noe «grønt skifte» globalt. Teknologien er ikke på plass ennå.

Dessverre har dumme politikere latt seg lure av vindkraft-svindlerne til å tro at fossil energi tilhører fortiden, og at vindkraft er fremtiden. Vindkraft er verdens dummeste, dårligste og dyreste måte å lage energi på. Industri basert på rådyre, kompliserte mekaniske industrimaskiner med høyt vedlikeholdsbehov og kort levetid, og som leverer produktet sitt bare 30 % av tiden (og ingen vet når eller hvor mye), kan aldri lønne seg. Alle med litt bedriftsøkonomi i hodet forstår dét.

Sol- og vindkraft har bare blitt stort fordi kunnskapsløse politikere har blitt lurt av våre nye energi-oligarker, fordi subsidiene regner over bransjen, og fordi jorden skal reddes fra plantenæringen CO2. Den boblen sprekker før eller senere. Men tanken om fortsatt å være en energikjempe er faktisk ganske god … såfremt man innfører ekte energipolitikk i stedet for klimapolitikk.

Ekte energipolitikk innebærer ikke å legge ned den fossile energisektoren og gi bort landet til EU. Det innebærer å lokke Europas næringsliv hit gjennom å si: «Her har vi overflod av plass, gode arbeidere, samt billig, stabil energi. Men da må dere flytte fabrikkene og arbeidsplassene hit, og fabrikker med mange arbeidsplasser vil bli prioritert.»

Vi må gjerne selge det vi måtte ha til overs av energi, og til så høye priser som mulig. Men først og fremst må vi holde energiprisene lave i Norge, for alle, uten fordyrende og ustabil vindkraft, så næringlivet fra hele Europa strømmer til Norge. Slik lokker man næringsliv til seg, og slik får man både næringsliv og landet til å blomstre, helt uten oljeinntekter. Det er ekte næringspolitikk, og dét kan man leve av etter oljen.

Og hvor skal energien komme fra?

Fremtidens energi kan ikke komme fra ineffektiv, kostbar og lunefull sol- og vindkraft. Noe må vi lære av vindkraft-kollapsen i Tyskland. Den kan komme fra enda mer vannkraft. Kan vi demme opp et par nye vassdrag? Det er vel bedre enn å sprenge bort hele skjærgården? For ærlig talt: Hvor ødeleggende er egentlig Alta-kraftverket i forhold til vindkrafta? Med hånden på hjertet?

Ingen vet sikkert om store kommersielle thorium-kraftverk vil virke, men hvis de virker, bør vi bli størst på det, for vi har endeløst med thorium. Hvorfor startet ikke Stoltenberg den månelandingen? Vel, fordi han er et teknologisk fjols som ble lurt av smartinger på jakt etter subsidier på «karbonlagring».

Ute i Nordsjøen finnes det ubegripelige kullreserver. Hvor mye kull og assosiert metangass som finnes, vet ingen sikkert, men en studie initiert av Statoil ga et konservativt anslag på 3000 milliarder tonn kull. Det er til sammenligning mer enn de totale kullreservene i verden i dag, som kan gi menneskeheten hundrevis av år på å forske på fusjonskraft eller noe annet spennende. Vi må bare kvitte oss med klimahysteriet og løgnen om at plantenæringen CO2 er i ferd med å skape dommedag.

Og kjære Equinor: Dere er best i verden på å bore dype hull i bakken, hvor termal varmeenergi finnes i endeløse mengder. Hadde dere gått den veien, kunne dere blitt verdensledende på termal energi og fortsatt spredd norsk boreteknologi til resten av verden, som før. Men hva gjorde dere i stedet?

Den opportunistiske og grådige ledelsen deres tok en «Enron» og presset frem håpløs vindkraft, som dere vet aldri kommer til å lønne seg – fordi raske, offentlige penger var mer fristende enn ekte innovasjon. Dere ville klore til dere en del av det gylne vindrushet før konkurrentene stakk av med alle de offentlige subsidiene. Shame on you. Den slags forretningsfolk er ikke til å leve med, hverken før eller etter oljen.

Hadde vi hatt en ekte næringspolitikk og energipolitikk, i stedet for klimapolitikk, kunne Norge blitt en industrinasjon igjen, samt verdensledende på nye stabile energiformer som faktisk fungerer. I stedet sløser vi bort mulighetsvinduet på blindsporet vindkraft, som aldri har levert. Men vi tror på det fordi alle andre tror på det, fordi vindkraftindustrien har mange PR-folk, og fordi kunnskapsløse politikere ønsker å tro på svindelen.

En fremtid basert på råstoffene vi har

Fortell meg at verden ikke vil trenge fisk, tømmer, turistvennlig natur, våpen, ammo, kunstgjødsel, rent drikkevann i bøttevis og overflod av energi i fremtiden? Fortell meg at vi ikke trenger industri, butikker, verksteder og bedrifter i fremtiden, basert på privat næringsliv? Dét skal vil leve av etter oljen. Men det fordrer politikere som forkaster globalismen og klimapolitikken til fordel for ekte, nasjonal næringspolitikk og energipolitikk.

Norge må nemlig ordne ting på sin måte, den som passer oss best, etter våre spesielle forutsetninger – så får alle andre nasjoner innrette seg på sin måte, etter sine forutsetninger. Deres problemer er ikke våre problemer. Det innebærer ikke at vi ikke skal samarbeide – men samarbeid skal ikke ødelegge for oss selv, og fordrer ikke at vi underminerer norsk suverenitet. Dette skal vi leve av etter oljen:

Nasjonal forsiktighet, et mangfoldig privat næringsliv, unike nasjonale ressurser og fornuftig politikk. Og så babyer, naturligvis. Uten flere babyer, ingen fremtid. Vi trenger mange, mange flere norske babyer, som kan bli skattebetalere og jobbskapere. Så hvis staten på liv og død skal subsidiere noe, bør den subsidiere babyer i stedet for grønne eventyr og kostbare innvandrere som alle lever av olje og staten.

Et land kan nemlig ikke leve av staten slik vi gjør i dag. Staten skaper ingenting. Den forbruker.

Kun noen få eksemplarer igjen:

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!