El-biler til 5,3 mrd i året har vi råd til, men ikke beredskapslager for korn til 40 mill

Selv i oldtiden, lenge før den overnasjonale tiden, visste man betydningen av å holde seg med kornlager i fall værgudene skulle ødelegge kornhøsten. I Norge ble ordningen avviklet i 2003, etter påtrykk fra den overnasjonale ordningen kalt EØS. Her en detalj fra et maleri på graven til Unsu, en forvalter av et kornlager i det gamle Egypt ca. 1000–1500 år før Kristus. Louvre, Paris. Foto: Mbzt / Wikimedia.

Noen ganger kommer vanviddet i norsk politikk veldig godt til syne. For hva annet enn vanvidd kan en kalle det når subsidiene til el-biler koster samfunnet 5,3 mrd kr, mens et beredskapslager for korn – som vi altså ikke lenger har tatt oss råd til – ville koste skarve 40 millioner kroner i året.

All ære til avisa Nationen, som i flere artikler har satt søkelyset på den nasjonale – vi burde kanskje si overnasjonale eller EØS-induserte – skammen det er å unngå og ha et nasjonalt beredskapslager av korn.

Driften av et beredskapslager for korn koster under en ukes subsidiering av elbiler
Ifølge Faktisk.no ble det brukt 5,8 milliarder på subsidiering av elbiler i 2018. Til sammenligning koster et beredskapslager for korn trolig rundt 40 millioner å drifte i året.

Men neida. I et land med stort sett arktisk klima, lange avstander og mere snø enn resten av det europeiske kontinentet er det selvsagt viktigere å leke ansvarlig globalist og bli med på subsidieringen av Kinas kullfyrte stålindustri et tiår til, enn å ta vare på mat-tryggheten for landets egen befolkning.

5,8 milliarder kroner årlig, betyr at det per uke blir gitt skatte- og avgiftsfordeler til elbil-kjøpere på over 100 millioner kroner. Det betyr at for hver uke av elbil-subsidieringen kan man drifte et beredskapslager for korn i to uker.

– Den reelle kostnaden for et slikt beredskapstiltak er altså 30 til 40 millioner, eller 6–7 kroner per nordmann per år. Det mener jeg er en ekstremt lav kostnad som en forsikring for en periode hvor det kan bli knapphet på råvarer, sier Stuve til Nationen. Han forteller at Finland har løst finansiering av beredskapslagring med en avgift på drivstoff.

Og dette finner vi oss altså i? Selv om norske bønder med kløkt og hardt arbeid har snudd den norske selvforsyningsgraden fra 100 % import av hvete til 75% selvforsyning, skal det ikke mer enn ett uår til før vi får kornmangel. Hva skjer om det blir tørkesommer. slik vi hadde det i 2018?

Norge må importere korn fra Kasakhstan etter tørkesommeren
For å få nok mel til blant annet julebaksten må Norge importere korn fra Polen og Kasakhstan etter den ekstremt tørre sommeren. (E24)

Hva vil skje om Polen og Kasakhstan også har uår, neste gang vi må importere korn igjen? Hvem skal vi da kjøpe fra?

Kina?

Les også:

Begynner du å få nok av norske politikeres gjentatte terping på det såkalte ‘grønne skiftet’, bør du vurdere å lese oss oftere. Vi er i beredskap, men siden vi ikke mottar en krone i statlige subsidier, blir vi desto gladere dersom du også velger å støtte oss med noen kroner.