Foto: Lise Åserud / Scanpix.

Myndighetene vil gi inntrykk av at vi står på bar bakke uten EØS. Det stemmer dårlig med virkeligheten. Handelen med EU var bedre før EØS. Og uten uvelkommen overnasjonal styring.

hevder Leiv Olsen, som er leder for Rogaland Nei til EU. Det vi har «vunnet», er at EØS-avtalen skal gå foran andre lover og avtaler i kongeriket Norge, ifølge Olsen.

Handelen med EU utvikla seg faktisk best i åra før EØS, då me bare hadde handelsavtalen. Fastlandsindustriens handel med EU hadde toppåret i 1994. I åra med EØS-avtale har det tvert om utvikla seg eit aukande underskot i Norges handel med EU-landa.

Han peker på hvordan Storbritannia brukes som skrekkeksempel:

Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel.

Olsen hevder dette er grunnløst, og at Norge ikke trenger forhandle fram noen ny avtale:

Me har ein avtale, sidan handelsavtalen frå 1973 aldri er sagt opp. Me kan sjølvsagt forhandla om å forbetra denne avtalen, men handelsavtalen frå 1973 sikrar oss god tilgang.

Han minner om at EØS-avtalen, i tillegg til å være en handelsavtale, først og fremst er en overstatlig avtale som er ment å sikre Romatraktatens fire såkalte «friheter», som innebærer

uhemma bevegelsesfrihet for kapitalen. Det er sjølve føremålet med EØS-avtalen, ifølgje EØS-lovens art. 1, pkt. 2. Samtidig skal EØS-avtalen gå føre alle andre lovar og avtalar (EØS-loven § 2), og avtalen slår fast at det skal byggast opp statsliknande organ (domstolar og anna) som skal sørga for at avtalepartane følgjer diktata frå Brussel.

EØS-avtalen legger Norge under diktat fra Brussel, konkluderer Olsen, til tross for to folkeavstemninger som sa NEI. EØS-avtalen finner han antidemokratisk, da den

forbyr oss å setta grenser for kapitalens uhemma bevegelser, og avtalen forbyr oss å bryta dei stengslene for folkestyret som EU vedtar.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!