EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen, visepresident Frans Timmermans og klimaaktivisten Greta Thunberg ankommer møtet i EU-kommisjonen i Brussel den 4. mars 2020. Foto: Johanna Geron / Reuters / Scanpix.

EU-kommisjonen la sist onsdag som ventet frem en ny klimalov for unionen, der det tas sikte på såkalt «klimanøytralitet» innen år 2050. Et skritt på veien i oppfyllelsen av denne ambisjonen skal etter planen tas ved en kraftig reduksjon av de menneskelige utslippene av klimagasser i EU innen 2030.

Men da loven ble lagt frem, var det ikke blitt vedtatt noen forpliktende utslippsmål for 2030, opplyser Thomas Vermes i ABC Nyheter. Vermes er utvilsomt den journalisten i Norge som følger best med på EU- og EØS-politikk, samt konsekvensene for Norge av det som skjer sentralt i unionen.

Beslutningen om målene for 2030 er utsatt på ubestemt tid:

Ifølge utkastet til en Europeisk Klimalov som skal legge grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050, skal Kommisjonen først i september i år legge fram sitt klimamål for 2030, inkludert omfattende konsekvensanalyser.

Da den endelige versjonen ble lagt fram onsdag, var tidfestingen til september fjernet i Kommisjonens omtale av den. Der heter det at oppdateringen av EUs 2030-mål vil bli foreslått så snart de omfattende konsekvensutredningene foreligger.

Dette er svært pinlig for EU, for det viser at unionen viker unna forpliktende mål for CO₂-kutt når det virkelig kommer til stykket. De feiende flotte visjonene støter til syvende og sist mot politiske og økonomiske realiteter.

Men dette avviket mellom liv og lære ønsker ingen andre enn klimaaktivister å snakke særlig høyt om.

Overfor ABC Nyheter forsøker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn å bagatellisere EUs vegring mot å spesifisere forpliktende utslippskutt. Han er sertifisert klimafanatiker, men i egenskap av statsråd – en jobb han måtte få for å redde Trine Skei Grandes politiske liv – kan han ikke være aktivist. For Rotevatn er det derfor ingen annen utvei enn å bullshitte:

– Det ser ut til at Kommisjonen gir seg selv litt ekstra tid til å legge frem forslag til forsterket klimamål for 2030. Dette er ikke uventet. Kommisjonen er en stor organisasjon, og vi snakker om omfattende vurderinger, skriver han i en epost på spørsmål fra ABC Nyheter.

Denne tilbakeholdenheten med å påpeke at keiseren er naken, er komfortabel for EU.

For ingen forventer noe annet av Greta Thunberg og kompani enn at de dømmer nord og ned ethvert forslag som ikke etterstreber full stans i alle CO₂-utslipp i morgen.

Aktivistenes kritikk fungerer dermed som en slags støysender. Siden ingen normale mennesker orker å høre på den svenske tenåringens mas fra morgen til kveld, tenker man kanskje: ja ja, kommisjonen gjør vel så godt den kan, det blir aldri bra nok for aktivistene, men det er sikkert bra nok for oss andre. Men det kan umulig være bra nok hvis man virkelig tror at CO₂ er livsfarlig.

For konsekvensutredninger vil ganske sikkert vise at tidligere foreslåtte mål på 40–50 prosents utslippsreduksjon innen 2030 er galimatias, så før eller senere blir unionen nødt til å erkjenne at visjonene er utopiske.

I mellomtiden har Norge gått foran som Europas sprøeste utopiker, idet den norske regjeringen har bestemt seg for å forplikte vårt land til 50–55 prosents kutt sammenlignet med 1990-nivå innen 2030, og ikke 40 prosent som tidligere sagt.

I Norge er det nemlig ingen som utreder konsekvenser.

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!