Kommentar

Skriften sto på veggen (her i Paris). Drømmene var der, men nå er det hele kansellert. Kan FrP reise seg igjen? Foto: @Roy Vestfjord 

Etter over seks år i regjering har FrP-landsstyret endelig fått nok. Det kunne bare ikke fortsette. Dermed har Erna Solbergs plan om å tilsidesette Stortinget med en komfortabel flertallsregjering, slått fryktelig feil. Det føyer seg inn i bildet av Solberg som en av Norges aller beste politiske taktikere, men som en håpløs politisk strateg på lengre sikt.

Erna Solberg ser ut til å mangle langsiktige politiske prinsipper og regjerer kun gjennom å surfe på kortsiktige politiske motebølger, nøyaktig som Merkel, Macron og flere fra den europeiske toppolitikken:

  • Hvis flyktninger er populært, får vi masseinnvandring.
  • Hvis vindmøller er i vinden, får vi vindparker i norsk natur.
  • Hvis FN og fred på jord er en snakkis, får vi hodeløs globalisering.
  • Hvis elbiler ser ut til å bli populære, får vi elbilsatsing.
  • Hvis en større stat med flere offentlige jobber er poppis, sveller staten.

Og hvis konservatisme er litt ut, vrir hun Høyre mot MDGs ekstreme grønne kommunisme. Etc, etc. Sånt kalles stemmefisking, og det virker. En stund.

Problemet er følgende:  Det er ikke politikk. Ikke er det å styre et land heller.

Det er bare et forsøk på å gjøre seg populær på kort sikt. Og problemet med å kjøpe seg venner og velgere på denne måten, er at det er ekstremt kostbart: Regjeringen Solberg har alltid hatt ENDELØST med penger til FN, EU, migrasjon, statlig vekst, bistand, ekstremt kostbare klimatiltak og annen pyntepolitikk – men ALDRI penger nok til eldreomsorg, sykehus, politi og saker som faktisk betyr noe for folks hverdag. Og når staten plutselig går 250 milliarder i underskudd, skjønner enhver voksen person at det underskuddet snart vil ramme lommeboka.

Hvor ble det av hensynet til nordmenn? Til Norge? Hvor er hensynet til arbeiderklassen og middelklassen, som blir melket for penger i bytte for ingenting? Erna vil redde kloden fra et fiktivt problem som vi uansett aldri kunne fått kontroll over, og er villig til å ofre eget samfunn og egne borgere for å klare det.

Fremskrittspartiet har latt seg dra med nedover i denne dritten, som utgjør Euro-elitens føydale hengemyr av statlig sløsing og selvbedrag. Når anti-bompengepartiet til «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlig inngrep» presterer å innføre så mye bompenger at det oppstår et nytt, konkurrerende bompengeparti, samtidig som FrP omfavner endeløst av klimahysteriets meningsløse klimaskatter, avgifter og statlig subsidiering – ja, da skjønner man hvorfor grunnfjellet er forbanna. Når ble denslags FrP-politikk? Hvor i partiprogrammet står det at FrP skal akseptere en tsunami av klimaskatter og avgifter?

Stillstanden har pågått siden 2015

2015 vil for alltid stå som en skillelinje i europeisk politikk: Helt siden 1989 har globalismen vokst seg sterkere og større, men i 2015 ble Europa invadert av den tredje verden, og både globalismen og flerkulturprosjektet fikk sitt Waterloo. Sverige er fasiten som viser alle hva dette fører til. Sveriges berikelses-helvete er globalismens ektefødte baby, akkurat som det ble advart mot i 30 år. Derfor vil ingenting bli som før. Helt siden 2015 har en ny høyreside vokst frem i Europa, og nå begynner den virkelig å skyte fart. Men gjett hvem som står igjen på 2015-perrongen? Fremskrittspartiet.

Partiet har ikke gjort noen ting for å henge med på utviklingen i Europa. Man har vært så opptatt av å kikke på hverandre i regjeringskontorene at man helt glemte å se ut av vinduet, hvor den politiske virkeligheten befinner seg. Partiet har valgt å ikke forholde seg til SD, Trump, Brexit, Gule Vester og alt annet som signaliserer at noe nytt er på vei, fordi globalisme og flerkultur ikke virker. De ville skape multikultur, men skapte multikriminalitet i stedet. Nå må FrP ta et klart standpunkt til denne fasiten. Noe annet vil ødelegge partiet for alltid.

EU-eliten skjønner at den har ødelagt egne samfunn; derfor blir eliten totalitær

Det liberal-globale prosjektet ble malt i stykker under tusenvis av migrant-støvler som marsjerte fritt inn i Europa til gratis cash og blondiner. Eliten forstår at den hensynsløse adferden mot egne borgere og egne land nå skaper en rekyl av folkemasser som forlanger at noen får ansvaret for ulykken, og krever nye politikere som tar vare på egne borgere, egne land, egen økonomi og landets egeninteresser. Folk har sett nok av EU, islam og globalisering. Å påtvinge dem enda mer vil bare ødelegge enda mer – men det stopper ikke Euro-eliten. De vet at det er vinn eller forsvinn:

Som et siste desperat tiltak har EU-eliten og deres Pravda-presse jaget barn ut i gatene med krav om mer globalisering, ellers blir det klimadommedag. (Igjen og igjen og igjen …) Disse sinte friskusene med endeløs selvtillit og null samfunnsinnsikt minner meg om Maos rødegardister under kulturrevolusjonen – for det er dét eliten og deres PR-folk har indoktrinert dette grønne barnekorstoget at vi trenger: en grønn kulturrevolusjon. Men nei. Vi gjør ikke det. Vi trenger flere voksne folk med vett i skallen, og et parti som tar fornuften tilbake.

Mens Europa har forpliktet seg til ødeleggende kostbare klimaforpliktelser, har Kina, India og USA forpliktet seg til å gi sine borgere bedre økonomi, mer kullkraft, høyere levestandard og bedre muligheter. Mens europeiske politikere indoktrinerer barna at voksne har mistet kontrollen og at vi alle risikerer å dø i klimaragnarok, lover Trump barna at de voksne har full kontroll og at barna har en gyllen fremtid. Mens Euro-eliten tror at fremtiden er subsidiert klimaindustri, union og innvandring, har britiske velgere valgt å styre sitt eget land. Hva slags politikere synes vi at vi bør ha her i Norge? Og hvilken side av denne skarpe politiske fronten skal Fremskrittspartiet stille seg på? Partiet MÅ velge. Det finnes ingen mellomting lenger.

Fem år med politisk stillstand er altfor mye i et volatilt Europa 

Nå er FrP fri fra tvangstrøyen og har altså to valg: De kan følge Erna og Høyre videre ned i den grønne union-sosialismen eller bli Norges første folkeparti på den nye høyresiden i Europa. Skal FrP fortsatt ivareta interessene til EU, eller skal partiet sette interessene til Norge, norsk kultur og nordmenn først? Nå vil nemlig parlamentarismen fungere som den skal igjen:

I stortinget kan FrP nå forlange at Erna tar hensyn til Norge og nordmenn. Eller tvinge henne til å søke støtte hos sosialistene – der det tidligere konservative Høyre faktisk hører hjemme. Nå skal lyset skinne på trollet.

Hvis det er noen der ute som fortsatt tror at Trump, Brexit, SD og den nasjonale bølgen er noe som «går over» i Europa, så har man ikke skjønt noen ting av politikk. 2015-toget skyter fart, og det vil komme et oppgjør. Tror man at valget FrP står overfor kan kompromisses vekk, er man naiv, for valget gjelder alle partimedlemmer også: Mer utdatert grønn, global-liberal og grenseløs elitepolitikk som har gitt svenske tilstander, eller ny, frisk og moderne norsk, nasjonal politikk, så Senterpartiet endelig får litt konkurranse?

I motsetning til Erna Solberg er nemlig Slagsvold Vedum en ekte politisk strateg. Hvem er strategen i FrP?

Jepp. Plutselig ble norsk politikk levende igjen.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!