Sakset/Fra hofta

Stillbilde: YouTube.

På en hyggeside på Facebook blir det lagt ut et bilde fra 70- eller 80-tallet som viser innvandrerbarn i Norge. Med til bildet hører en tekst, hvor det tilslutt er lagt inn noen strofer fra Halfdan Sivertsens «Sommarføggel i Vijnterlainn».

Det er velment og det er medfølende, og barna av 70-tallets arbeidsinnvandrere slås sammen med flyktninger fra krig og nød og politisk forfølgelse.

Alt er en grøt, og kommentarfeltet flommer over av sitater fra Sivertsens vise, og ord om at vi må hjelpe.

Nordmenn har jo vært migranter selv! blir gjentatt flere steder. Hvordan kan vi som kritiserer dagens innvandring, asyl og flyktningepolitikk glemme dette!? Hvorfor vil vi nekte andre det nordmenn selv en gang nøt godt av!?

Jeg blir nok en gang overrasket over kunnskapsløsheten og den kognitive dovenskapen hos et av verdens mest utdannede folkeferd.

Vi har ikke glemt. svarer jeg. Men det er slik at disse to historiene ikke kan sammenlignes.

USA, Midtvesten, var på midten og siste halvdel av 1800-tallet, i begynnelsen av 1900-tallet, da de store skandinaviske innvandringsbølgene kom, et helt annet samfunn enn de europeiske samfunnene, og det norske samfunnet, som asylinnvandrerne fra OIC-landene kommer til idag.

Jeg skulle veldig gjerne forklart deg hva forskjellen består i. Men samtidig tenker jeg: Hva er det som får, ikke bare deg, men også svært mange andre voksne i Norge idag til å være så kunnskapsløse?

Så kunnskapsløse at dere ikke forstår forskjellen på 1800-tallets prærie, 1900-tallets industrialiserte USA med enorm velstand for noen og bunnløs fattigdom for andre, og hvor arbeiderne hadde få rettigheter og velferds og sosialsystem var ikke-eksisterende, og på det norske egalitære velferdssamfunnet på 70- tallet og frem til idag, hvor vi bl.a. har brukt 65,9 milliarder – over fjorårets forsvarsbudsjett på 56,8 milliarder – over en tiårsperiode på utdanning og norskkurs, med det resultat at 5600 asylsøkere har fått heltidsarbeid.

Hvorfor tror dere at situasjonen til flyktninger til dagens Norge, som ofte kommer fra kulturer som er i motsetning til vår vestlige, og som kommer som voksne analfabeter til et av verdens mest spesialiserte samfunn, kan sammenlignes med skandinaviske bønder som kom til et bondesamfunn bestående av andre immigranter fra tilsvarende og samme kulturkrets?

Hvorfor forstår dere ikke forskjellen på å komme fra ett manuelt bondesamfunn til et annet, eller fra et manuelt industrisamfunn til et annet, og på det å reise fra en utdanningsmessig steinalder til et av verdens mest spesialiserte arbeidsmarkeder hvor store deler av yrkeslivet dreier seg om å beherske språket og stadig omstille seg til nye direktiver og ny programvare?

Hvorfor forstår ikke dere forskjellen på det protestantisk-kristne USA, nasjonen som bestod av en enorm innvandrerbefolkning fra Afrika, Kina og Europa og deres respektive kulturer, og som ikke hadde noe offentlig velferdssystem eller introduksjonsprogram – og på en liten og relativt ensartet kultur som Norge – et språk/kultur-område som omfatter skarve 4 millioner mennesker da det begynte å ta inn innvandrere fra ikke-vestlige kulturer i store grupper på 60- og 70-tallet, og som tilbød og tilbyr disse generøse velferdsordninger?

Hvorfor forstår dere ikke statistikken som viser en total yrkesdeltagelse på ned mot 50 % blant innvandrere med OIC-bakgrunn – og ned på tredvetallet for heltid?

Hvorfor forstår dere ikke at det er 60 millioner flyktninger i verden i dag? Og at det er et kostbart og fåfengt forsøk å implementere noen tusen av disse i det norske samfunnet, med et av verdens mest spesialiserte arbeidsmarked og få manuelle jobber, og et velferdssystem som betaler ut milliarder for å forsørge en god del av flyktningeinnvandrerne fra vugge til grav?

Hvorfor forstår dere ikke at man ikke løser noen problemer med emosjoner, kunnskapsløshet og medlidenhet?

«Sommarføggel i vijnterlainn» er en vakker vise, skrevet av en mann med et godt hjerte. Men Halfdan Sivertsen vet ingenting om det norske samfunnets utgifter til flyktningeinnvandringen, og heller ikke hvordan vi skal hjelpe de 60 millionene som aldri får komme til Norge.

Følelser har vi nok av, men de løser ingenting.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!