Kommentar

Pressesjef Unni Turid Grøndal i Oslo politidistrikt vil ikke svare på Documents spørsmål om voldsepisoden på Haugerud 1. nyttårsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Oslo politidistrikt nekter å svare på Documents spørsmål om politiets informasjonshåndtering etter voldsepisoden på Haugerud.

Noen av våre 15 spørsmål dreier seg om ting man kan forstå ikke er så lett for politiet å svare på. Spørsmål som til en viss grad har med etterforskningen å gjøre.

Men minst ti av spørsmålene angår oslopolitiets informasjonshåndtering, det vil si hvordan politiet unnlot å informere, samt hvordan kommunikasjonsstaben i etaten håndterte informasjonen i etterkant. Etter at de faktisk åpnet munnen.

Likevel møter vi veggen når vi stiller våre spørsmål.

Hvorfor? Oslopolitiet har allerede tatt selvkritikk for at de var for sent ute med å informere. Man skulle tro at tiden nå var inne til å reise kjerringa. Til å rette opp det dårlige inntrykket.

Men nei.

Torsdag klokken 9.40 sendte jeg 15 spørsmål til kommunikasjonsstaben ved Oslo politidistrikt:

Kommunikasjonsrådgiver Eirik Wilmann har uttalt at flere av de involverte, både blant voldsofrene og blant de tre unge, er kjenninger
av politiet.

1) Hva kan politiet si om alvorlighetsgraden på sakene de har på rullebladet?

2) Og spesifikt: Alvorlighetsgraden på saken(e) voldsofrene (én eller begge) har på seg?

3) Vi har opplysninger om at det kun er det ene offeret som er kjenning av politiet. Er dette riktig?

4) Har noen av de involverte voldssaker på seg fra før?

5) Gjelder dette i så fall noen av de tre unge, og/eller de to ofrene?

6) Hvor vanlig er det at Oslo politidistrikt uttaler seg om rullebladet til voldsofre?

7) Wilmann har uttalt til VG at saken på Haugerud var en «helt ordinær voldshendelse». Er dette en vurdering oslopolitiet mener er dekkende?

8) Var Wilmann kjent med skadene de to hadde blitt påført da han uttalte dette?

9) Hadde han sett legejournalene til de to voldsofrene på det tidspunktet?

Wilmann har oppgitt kapasitetsproblemer som årsak til at man ikke informerte om episoden på Haugerud. Han oppgav at politiet hadde «godt over 100 oppdrag, flere voldssaker» (Minervanett) den aktuelle natten.

10) Hva med kapasiteten de påfølgende seks døgnene, hadde man kapasitetsproblemer som gjorde det vanskelig å informere helt til
mandag 6. januar?

11) Hvor mange voldssaker hadde man den aktuelle natten?

12) Hvor mange var av tilsvarende alvorlighetsgrad?

13) Hadde man voldssaker som var mer alvorlige (mer alvorlige skader)?

Wilmann til Minervanett:
«– Det er en grov hendelse, men det er ikke egentlig noe ekstraordinært over den. Men så kommer spinnet i alternative medier i helgen. Da var ingen av de som etterforsker hendelsen på jobb, så vi hadde ikke anledning til å korrigere med presis informasjon. Dessuten kan vi ikke patruljere de sosiale mediene hele tiden. Vi vil derfor ikke kunne ha oversikt hver gang alternative medier kommer med spinn.»

14) Hvilke «alternative medier» refererer Wilmann til?

15) Hva består «spinnet» i?

Vennlig,
Øyvind Thuestad
Nyhetsredaktør
Document

Klokken 17.09 kommer dette «svaret» fra Grøndal:

Hei

Kommentarer fra Oslo politidistrikt.

Oslo politidistrikt loggførte rundt 300 ulike oppdrag i tidsrommet fra kl.20 nyttårsaften til kl.06 natt til 1.nyttårsdag. Alt fra fyrverkeri, rus, ordensforstyrrelser, ran, trusler, til slåsskamper og alvorlige tilfeller av vold – som saken på Haugerud. I denne saken fikk politiet kl 04.12 melding om det som ble beskrevet som en pågående slåsskamp. Tre patruljer ble sendt på oppdraget. Den første patruljen var på stedet kl.04.18. De to fornærmede ble ivaretatt av helse på stedet, deretter sendt til sykehus. Tre personer er senere pågrepet. Det pågår etterforskning i saken ved enhet øst.

Natt til 1. nyttårsdag er den desidert travleste tiden av året for politiet. På grunn av oppdragsmengden i dette tidsrommet, ble det ikke twitret om denne eller andre hendelser i de travleste timene. Operasjonssentralen i Oslo håndterer til enhver tid en stor mengde oppdrag. En del av disse går vi aktivt ut med informasjon om, men først må det gjøres en rekke vurderinger.

Informasjon som meldes til politiet kan for eksempel være usikker og mangelfull, i noen tilfeller også motstridende. I mange saker kan det være omstendigheter som gjør at vi må være varsomme med å omtale en sak før det er mer klarhet i hva som har skjedd. I andre saker kan vi rykke ut på en melding, hvor situasjonen viser seg å være noe helt annet når vi kommer på stedet enn den innledende informasjonen tilsa.

Det handler altså ikke om å fordekke eller holde tilbake informasjon, men om å være mest mulig presise i det vi formidler.

Politiet praktiserer åpenhet så langt det lar seg gjøre – det er i samme moment viktig å presisere at politiet er underlagt er rekke begrensninger og kan ikke dele all informasjon. Politiet må være varsomme med å videreformidle opplysninger som kommer direkte fra melder.

Når det kommer til opplysninger om personers bakgrunn, har politiet i utgangspunktet kun opplysninger om statsborgerskap. I en innledende etterforskningsfase av et straffbart forhold, er det ikke relevant for politiet å vite om foreldrene til de involverte har en annen landbakgrunn enn norsk. Men dersom det likevel skulle vise seg å være relevant, har politiet anledning til å innhente disse opplysningene i Folkeregisteret.

Når det gjelder saken på Haugerud, ser vi at vi burde vært raskere med å gi ut faktainformasjon i etterkant for å begrense spekulasjoner og påstander i saken.

Mvh
Unni T. Grøndal
Pressesjef
Oslo politidistrikt

Klokken 19.44 svarer jeg Grøndal:

Takk for «svar», men har du overhodet lest mine spørsmål? Jeg kan ikke se at du svarer på ett eneste av dem.

Mine spørsmål er presise og konkrete, ditt svar er svært generelt.

Kan du være så vennlig å prøve en gang til.

Neste dag, klokken 8.21, får jeg svar:

Hei

De fleste av dine spørsmål gjelder opplysninger som går inn i  etterforskningen. Når det gjelder spørsmålene rundt etterforskningen av saken, må du som sagt henvende deg til de som jobber med den.

Utover det, er dette våre kommentarer som besvarer flere av de andre spørsmålene du har. Vi har ikke kommentarer utover disse.

Mvh
Unni T. Grøndal

«De fleste av dine spørsmål gjelder opplysninger som går inn i  etterforskningen», skriver Grøndal. Javel. Så spørsmål som «Hvilke «alternative medier» refererer Wilmann til?» og «Wilmann har uttalt til VG at saken på Haugerud var en «helt ordinær voldshendelse». Er dette en vurdering oslopolitiet mener er dekkende?» er spørsmål som inngår i etterforskningen?

Betyr det at Eirik Wilmanns uttalelser til media er under etterforskning? Med tanke på at uttalelsene mildest talt er underlige er det kanskje ingen dum idé, men det er jo ikke dét Grøndal mener.

Av de 15 spørsmålene har ihverfall de siste 10 ingenting med etterforskningen å gjøre.

Så jeg var nokså skuffet over Oslo politidistrikts svar.

Senere samme dag ringte jeg Grøndal. Hun var opptatt.

Et par timer senere ringer jeg igjen. Grøndal er opptatt:

 

Dette er Oslo politidistrikts siste ord: «Jeg har ikke noe mer å si.»

De burde hugget det i granitt og satt steinen foran hovedinngangen på Grønland:

«Vi har ikke noe mer å si.»

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Les også