Nytt

«Adil» stod tiltalt for tre voldtekter i Stavanger tingrett 7. mai. Statsadvokat Arvid Malde har ingen bemerkninger til at politiet i Stavanger mottok tre voldtektsanmeldelser mot ham før de ba om at han ble fengslet.

 

Først da «Adil» ble anmeldt for den tredje voldtekten på et halvt år, ba politiet om fengsling, skrev Document 21. april.

Statsadvokat Arvid Malde ved Rogaland Statsadvokatembete har ingen forståelse for at Document stiller spørsmål ved om dette er kritikkverdig av stavangerpolitiet. Han kritiserer tvertimot at Document overhode stiller spørsmålet:

«Statsadvokatene har forståelse for at allmenheten reagerer på kritikkverdige forhold. Derimot kan en vanskelig ha forståelse for at det søkes skapt inntrykk av at forhold som ikke er kritikkverdige likevel er det.»

– Ikke fare for gjentagelse

«Adil» ble i løpet av seks måneder anmeldt for voldtekt av tre jenter. Selv etter at anmeldelse nummer to var levert, ville ikke stavangerpolitiet be om varetektsfengsling. De mente det ikke var fare for gjentagelse.

Fire måneder senere ble han anmeldt for en ny voldtekt. Da snudde politiet på hælen og sendte endelig begjæring om fengsling – og fikk medhold.

«Adil» ble pågrepet i desember og satt varetektsfengslet frem til rettssaken som startet 7. mai i Stavanger tingrett, hvor han stod tiltalt for tre voldtekter. Dom hadde onsdag ennå ikke falt.

Politiet ventet tre måneder med avhør

Det tok nesten tre måneder etter den første anmeldelsen før politiet kalte «Adil» inn til avhør. I mellomtiden hadde man mottatt enda en anmeldelse, skrev Document i april:.

Den første voldtekten ble anmeldt 21. mai, men «Adil» ble ikke avhørt før 14. august. Hvorfor tok det så lang tid? Øyvind Haukland, politiadvokat og påtaleansvarlig ved Rogaland politidistrikt, svarer slik per epost:

– På grunn av en rekke andre saker fikk ikke denne saken den nødvendige prioriteringen. Derfor ble siktede først avhørt i august.

– Er det i tråd med stavangerpolitiets praksis at navngitt gjerningsmann i voldtektssaker ikke avhøres før det har gått flere måneder?

– Nei.

To anmeldelser mot samme, navngitte mann var ikke nok til å be om varetektsfengsling begrunnet med gjentagelsesfare, mente politiet i Stavanger.

Politiet «vurderte det slik at vilkårene for varetektsfengsling ikke var tilstede», som politiadvokat Øyvind Haukland uttrykte det.

Bistandsadvokaten: – Tragisk

Document snakket med alle de tre fornærmedes bistandsadvokater, som var tildels svært kritiske til politiets vegring mot å be om varetektsfengsling.

Advokat Kristin Jensen Undheim mente saken var tragisk:

– Dette er jo tre grove overgrep på tre unge jenter som vil bære det med seg resten av livet. Det var tre voldtekter på kort tid, og politiet foretok seg ikke noe – til tross for kjent gjerningsmann.

Adil er norsk statsborger, født i Norge, opplyser politiet.

Document har bedt Rogaland Statsadvokatembete om svar på en rekke spørsmål om stavangerpolitiets etterforskning.

Under følger vår komplette epostutveksling med statsadvokat Arvid Malde, som også var aktor i saken mot Adil.

 

Viser til vår samtale torsdag ang. tiltalen mot (N.N.).

Spørsmålene mine:

Tiltalte ble i løpet av vel seks måneder anmeldt for voldtekt av tre jenter. Selv etter at anmeldelse nummer to var levert, ba ikke stavangerpolitiet om varetektsfengsling. De mente det ikke var grunn til frykte gjentagelse. Var dette en riktig vurdering på det tidspunktet?

Har statsadvokaten forståelse for at allmennheten reagerer på at det ikke vurderes å være  fare for gjentagelse etter to voldtektsanmeldelser på mindre enn tre måneder?

Da tiltalte ble anmeldt for voldtekt nummer to, var første avhør ennå ikke gjennomført (i henh. til opplysninger fra Øyvind Haukland (politiadvokat, red. anm.)). Lot man overhode tiltalte forstå at han var under etterforskning i løpet av tiden mellom første (21. mai) og andre (11. august) anmeldelse?

Er det slik at det å bli kalt inn til avhør kan ha en viss forebyggende effekt mot gjentatt kriminell handling?

I 2016 ble det bestemt at saksbehandlingstiden i voldtektssaker ikke skal overstige 130 dager. I denne saken gikk det 85 dager før man gjennomførte det første avhøret med siktede (som altså var navngitt i anmeldelsen). Er det da i det hele tatt mulig å overholde 130-dagersfristen i en sak som denne?

Er statsadvokaten kjent med om det ble foretatt annen etterforskning i løpet av de 85 dagene?

Bruk av etterforskningsplaner er «langt fra tilfredsstillende», het det Kvalitetsrapporten. En slik plan skal sikre fremdriften i sakene, og slik styrke sjansen for en rask oppklaring. Den skal inneholde frister, ansvarsfordeling og etterforskningsskritt. Brukes slike planer i stavangerpolitiet? Ble slik plan brukt i denne saken?

Riksadvokaten har gjentatte ganger vært tydelig på at voldtektssaker skal prioriteres, og klaget på at mange saker ikke etterforskes godt nok. I lys av de tydelige føringene fra Riksadvokaten: Er stavangerpolitiets innsats i denne saken god nok?

Vennlig,
Øyvind Thuestad,
journalist, document.no

 

Hei, det vises til tidligere kontakt.

En beklager at det har tatt tid å besvare dine spørsmål.

I lys av tiltalepunktet som gjelder voldtekt nr. 3, er det lett å i etterpåklokskapens lys hevde at tiltalte burde blitt fengslet tidligere.

Politiet vurderte imidlertid (som opplyst i tidligere mail til deg fra politiadvokat Haukland) vilkårene for varetektsfengsling etter voldtekt nr. 2. Politiet kom da til at vilkårene for varetektsfengsling på det tidspunkt ikke var tilstede. Vurderingen er sammensatt og til dels vanskelig. Det at tiltalte ved den første voldtekt var under 18 år, antas å være et moment i denne vurdering. Det stilles svært strenge krav til det å fengsle personer som i juridisk forstand er å regne som barn når aktuell handling ble begått. Et annet moment ved avhør er at dette var første gang tiltalte ble klar over at han faktisk var under etterforsking for svært alvorlige forhold. (Noe annet ville kunne ødelagt bevis.) Avhør i seg selv tilsier vanligvis et varsel som gjør at nye tilsvarende handlinger ikke begås.

Undertegnede kan ikke se at politiets håndtering i forhold til spørsmålet om varetekt gir grunnlag for kritikk fra vår side. Tvert imot fremstår vurderingen som korrekt ut fra det faktum som på dette tidspunkt forelå i saken.

Statsadvokatene har forståelse for at allmenheten reagerer på kritikkverdige forhold. Derimot kan en vanskelig ha forståelse for at det søkes skapt inntrykk av at forhold som ikke er kritikkverdige likevel er det. (red. uthev.)

Politiet søker å overholde de frister som er satt for etterforsking og påtalemessig avgjørelse. Dersom det tilkommer andre saker, vil dette naturligvis kunne påvirke saksbehandlingstiden.

Ved etterforsking av voldtektssaker er det et krav fra riksadvokatens side at etterforskingsplaner benyttes. Slike planer ble benyttet i de aktuelle saker. Statsadvokatembetet har videre gjennom inspeksjoner de senere år og via en kvalitetsundersøkelse foretatt i 2016, søkt å øke kvaliteten på etterforsking generelt og saker knyttet til voldtekt spesielt. Dette arbeidet har etter vår erfaring begynt å gi gode resultater.

Etterforskingen av de aktuelle saker fra Sør-Vest politidistrikt sin side fremstår som meget god, og har dannet et solid grunnlag for å presentere sak og bevis for domstolen.

Mvh
Arvid Malde
statsadvokat

 

Takk for svar.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål. Fra ditt svar:

«Politiet vurderte imidlertid (som opplyst i tidligere mail til deg fra politiadvokat Haukland) vilkårene for varetektsfengsling etter voldtekt nr. 2. Politiet kom da til at vilkårene for varetektsfengsling på det tidspunkt ikke var tilstede. Vurderingen er sammensatt og til dels vanskelig. Det at tiltalte ved den første voldtekt var under 18 år, antas å være et moment i denne vurdering. Det stilles svært strenge krav til det å fengsle personer som i juridisk forstand er å regne som barn når aktuell handling ble begått.»

Mitt spørsmål:

Det er politiets vurdering av spørsmål om varetektsfengsling etter anmeldelse nummer to jeg fokuserer på. Det er riktig at tiltalte manglet noen dager på å fylle 18 da han ble anmeldt første gang, men da han ble anmeldt annen gang hadde han faktisk fylt 18. Han er altså ikke «et barn» lenger. Hva var da problemet med å be om varetektsfengsling?

Jeg registrerer at statsadvokaten ikke bare avviser enhver kritikk mot politiet i denne saken, men tvertimot kritiserer Document for å fokusere på den: «Derimot kan en vanskelig ha forståelse for at det søkes skapt inntrykk av at forhold som ikke er kritikkverdige likevel er det.»

Dette siste er ikke et spørsmål, men oppsummerer inntrykket jeg sitter med. Du kan kommentere det eller la være.

mvh
Øyvind Thuestad
document

 

Hei igjen, det er allerede svart på det du spør om av politiadvokat Haukland. Svaret hans er utdypet i mitt svar. Som han skriver så ble det ikke bedt om varetektsfengsling fordi politiet ikke fant vilkårene for varetektsfengsling oppfylt på dette tidspunkt.

Mvh Arvid Malde

 

Les også