Kommentar

Dette er et bilde publisert av Den øverste leder, Ali Khamenei, som viser en blodig Soleimani som blir mottatt i himmelen av Imam Hussein, barnebarnet til Mohammed. Det er et sterkt bilde med blodmystikk og martyrdyrking. 

Sidsel Wold overgikk tirsdag morgen seg selv i begeistringen for Irans hyllest til general Soleimani. Panegyrisk (skamros) er ikke dekkende, hun var snarere ekstatisk. Wold er smittet av den rusen som regimets tilhengere befinner seg i.

Hun arbeider seg selv opp: Se hva Trump har fått til; han har sammensveiset folket og regimet. Opposisjonen som for bare to måneder siden ble skutt i gatene, slutter nå opp om nasjonen.

Du er bare i stand til å si noe så vrøvlete hvis du har et latent ønske om å bli revet med.

Nei, Sidsel Wold, den dødes rundreise i Iran er ikke større enn Khomeinis gravferd i juni 1989, selv om mange i dag ble klemt ihjel pga trange gater. I 1989 var det «bedlam» et galehus – da kisten falt av og alle ville røre ved liket. New York Times-reporter John Kifner:

The crowd, much of it made up of Revolutionary Guards detailed to maintain order, pulled the coffin from the helicopter and began parading it around the makeshift compound surrounding the gravesite. As the excitement grew, the body of the Ayatollah, wrapped in a white burial shroud, fell out of the flimsy wooden coffin, and in a mad scene people in the crowd reached to touch the shroud. The soldiers pushed and wrestled, finally firing warning shots, to get the body back. Ayatollah Khomeini’s son, Ahmad, was knocked from his feet. But even as the soldiers pushed the body back into the helicopter, the crowd swarmed over the craft, dragging it back down as it tried to take off. Others jumped into the hole dug for the Ayatollah’s body. The troops drove the crowd back, finally clearing the compound enough to allow the helicopter to take off, its rotors scattering more mourners.[8]

Det er viktig å forstå denne rusen fordi den var drivkraft i revolusjonen, men den er ved å brenne ut. I Soleimanis gravferd er det regimets tilhengere som sørger over seg selv. Folket har gått trette av en utopi bygget på tvang.

Men den river altså med vestlige journalister. En journalist fra National Public Radio var like positiv som Wold.

En cocktail

Hva er det ved denne versjonen av shia-islam som Khomeini utviklet som får middelaldrende kvinner til å bli henført? Er det samme lengsel som fikk 20.000 barn av det norske borgerskapet til å bli maoister? Det var mange marxister som  lot seg begeistre av revolusjonen i 1979. De tolket den inn i et tredje verden-perspektiv: Khomeinei var inspirert av leninisme, fascisme og millenarisme: Troen på tusenårsriket og på den 12. imam som skal komme igjen.

Det er klare elementer fra kristen lidelseshistorie, men de er satt inn i en sammenheng hvor de skal tjene gudsstaten.

Gudsstaten på jord

Iran er en gudsstat. Hvorfor opplyser ikke norske medier folk om det nå som teokratiet også banker på vår dør? Teokrati vi si at det ikke er noen forskjell på religon og samfunn. Alt styres av religion. Det gjenspeiles i maktstrukturen: Den øverste leder – er den suverene autoritet som tolker sharia.

I demokratiet ligger suvereniteten hos folket. I islam ligger den hos Allah og lovfortolkerne forholder seg kun til islams lover. Khomeini utviklet «en islamsk orden» til et system som han fikk anledning til å realisere da sjahen ble styrtet i 1979. Interessant nok skjulte Khomeini sin agenda ikke bare for sekulære og marxister, men også moderne islamister. Han visste at de ville rygge tilbake hvis de skjønte hva han planla: Et teokrati der ayatollahene er herskere. Fra wikipedia om ledelsesprinsippet som Iran styres etter: Velayat-e fiqh:

 

Velayat-e faqih (Persian: ولایت فقیه‎, velāyat-e faqīh), also known as Islamic Government (Persian: حکومت اسلامی‎, Hokumat-i Eslami), is a book by the Iranian Muslim cleric, faqīh, and revolutionary Ayatollah Ruhollah Khomeini, first published in 1970, and probably the most influential document written in modern times in support of theocratic rule.

The book argues that government should be run in accordance with traditional Islamic law (sharia), and for this to happen a leading Islamic jurist (faqih) must provide political «guardianship» (wilayat or velayat) over the people and nation. A modified form of this doctrine was incorporated into the 1979 Constitution of Islamic Republic of Iran[2] following the Iranian Revolution, with the doctrine’s author, Ayatollah Khomeini, as the first faqih«guardian» or Supreme Leader of Iran.

Sharia er her

Hvorfor hører vi aldri våre medier diskutere sharia og teokrati når dette er realiteter selv i våre samfunn? Når et medlem av Islamsk Råds styre nekter å håndhilse på kronprinsen og den samme jenta får slippe til på TV og argumentere for at hun må slippe å vise ørene på passfoto, så forteller ikke mediene konteksten. Den er sharia – muslimer kjemper for gudsstaten. Den verdslige, sekulære staten er en bespottelse, og det er enhver muslims plikt å utvide sharias rom i Norge.

Fra kristendommen kjenner vi uttrykket Den smale vei. Khomeini ville tvinge menneskene til å holde seg til islams smale sti. Derfor et islamsk styresett:

  • To prevent «encroachment by oppressive ruling classes on the rights of the weak,» and plundering and corrupting the people for the sake of «pleasure and material interest,» (p. 54)
  • To prevent «innovation» in Islamic law «and the approval of the anti-Islamic laws by sham parliaments,» (p. 54) and so
  • To preserve «the Islamic order» and keep all individuals on «the just path of Islam without any deviation,» (p. 54) «it is because the just fuqaha have not had executive power in the land inhabited by Muslims … that Islam has declined.» (p. 80)
  • And to destroy «the influence of foreign powers in the Islamic lands» (p. 54),[Note 1]

Dette er også tanker vi kjenner igjen fra Yusuf al-Qaradawi: Hvis det ikke var for dødsstraff for frafall, ville islam opphørt.

Tvang kan ikke opprettholde et samfunn

Islam bygger på tvang. Men når selve staten er bygget opp islamsk, blir konsekvensene mye større. Iranerne har levd i førti år med teokrati og det er usannsynlig at det kommer til å holde 40 år til.

Dette blir som med Sovjetunionen: Regimet var mye svakere enn det Vesten trodde. Det hadde etter årtier med terror og deretter korrupsjon, mistet all tillit hos befolkningen.

Det samme har regimet i Teheran. Det snakker varmt om de fattige, men nomenklaturaen beriker seg. Revolusjonsgarden er en stat i staten med store økonomiske interesser.

Ukorrupt og «ren»

Det er fantastisk å høre Sidsel Wold si at Soleimani var så elsket fordi han var ukorrupt. Han var bøddel og leder for et korrupt regime. Hvorvidt han personlig beriket seg er uinteressant. Han var øverst i en korrupt pyramide.

Wold idealiserer nummer to i et voldsregime. Hvordan kan han være «ren»? Hun kaller ham krigshelt. Hva slags kriger er det Soleimani har utkjempet? Det har vært borgerkrigen i Jemen, Syria, Irak og sitt eget hjemland.

Og ikke å forglemme Hizbollah og Hamas. Som Sidsel Wold ganske riktig påpeker: Iran kan be Hizbollah og Hamas gå løs på Israel.

Spindoktorer 

Det er skremmende hvor langt Wold og norske medier har gått i retning av å være spindoktorer for et voldsregime.

Soleimanis datter Zeinab, sa en ting i sin tale som norske medier har utelatt: Hun sa at Trump var et leketøy i sionistenes hender.

Sionistene sitter altså bak og trekker i trådene. Trump er bare en nikkedukke for dem.

Vi vet hva slike ord betyr. Vi forstår at antisemittisme er en viktig del av Khomeinis shia-islam. Vi forstår at Israel og Trump har rett: Iran må aldri få lov til å utvikle atomvåpen.

Vi forstår også at de som fortier denne siden av teokratiet, er deres villlige eller uvillige medløpere. De arbeider også for at denne ideologien skal få større og større plass i våre samfunn.

Derfor er Iran-krisen alvorlig på en helt annen måte enn det norske medier formidler.

De er en del av krisen.

LDenne blir du nødt for å lese

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.