Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto: Niels Ahlmann Olesen / Scanpix.

Gjentatte ganger har Kripos bedt om at barnevernet får en klar varslingsplikt overfor politiet, men Barne- og familiedepartementet sier nei. Departementet har jobbet med den nye barnevernloven siden 2014, og siden 2016 har Kripos etterspurt at barnevernet blir lovpålagt plikt til å varsle politiet dersom de i sitt arbeid blir vitne til forhold som bør utløse en slik varsling, melder NTB:

Barne- og familiedepartementet (BFD) vil derimot ikke ta med forslaget fra Kripos videre i arbeidet med den nye loven. Dette mener Kripos er uheldig.

Mens politiet har plikt til å varsle barnevernet dersom de ser omsorgssvikt på sine oppdrag, har ikke barnevernet en tilsvarende plikt til å melde fra til politiet. Forvaltningsloven åpner for at de ansatte lovlig kan bryte taushetsplikten, men de har ingen plikt til å gjøre dette.

I et nytt brev i juni tok Kripos-sjef Ketil Haukaas igjen til orde for at en varslingsplikt bør lovfestes. Brevet ble sendt til Politidirektoratet.

At barn brukes som brekkstang i barnevernets arbeid i minoritetsfamilier, er ikke noe nytt.

Enhver som har tilbragt noen år som ansatt innen barnevern, vil være kjent med begrepet «kultursensitiv omsorg». Begrepet handler om å møte minoritetsforeldrene på en sensitiv måte, med respekt for deres kultur. «Å komme i posisjon», «å vise tillit» og «kultursensitive vurderinger» er retorikk med foreldrefokus, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt foreldrefokuset er vektlagt når departementet ikke ønsker meldeplikt for barnevernet.

Når statssekretæren mister fokuset på barna, blir vurderingene ikke til barnas beste, men tvert imot til risiko for deres rettssikkerhet:

– At det ikke er en egen meldeplikt for barnevernet til politiet, innebærer ikke at det ikke er mulig for barnevernet å gi opplysninger til politiet, hevder statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) i en e-post til Dagsavisen.

Uttalelsen viser at Hallaråker neppe har satt sin fot innenfor et barnevernskontor. Å anta at barnevernsansatte melder fra til politiet ved berettiget mistanke om vold og overgrep, er i beste fall naivt.

I verste fall er det et uttrykk for kultursensitiviteten som rir barnevernsfeltet som en mare. Norsk barnevern er bemannet av nær utelukkende kvinner med solid politisk fotfeste på venstresiden. Fagfeltet er sterkt preget av sosialpsykologisk tankegods, der intoleranse er en egenskap man helst knytter til høyresiden og til menn, men aldri vedkjenner seg selv.

De barnevernsansatte har lang trening i toleranse og forståelse, og bruker dette i utstrakt grad, ikke minst i møte med minoritetsforeldre. Den kulturelle sensitiviteten gjør at foreldrene behandles som ofre, og dermed ikke ansvarliggjøres for hvordan de behandler barna sine. Det er et omfattende problem at barnevernsansatte synes det er for kulturelt sensitivt å blande seg i familienes anliggende.

Som et resultat av dette vokser minoritetsbarn opp med mindre grad av rettssikkerhet enn etnisk norske barn, med de følgene det har for deres utvikling og fungering i samfunnet.

Når Barne- og familiedepartementet ikke vil ta med forslaget fra Kripos videre i arbeidet med den nye barnevernloven, ønsker de i praksis å videreføre et system som har store, kjente svakheter.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet rapporten Barn i krise: samarbeidet mellom barnevern og politi. Rapporten illustrerer behovet for meldeplikt:

To prinsipielle spørsmål ble tematisert som utfordrende i samarbeidet mellom politiet og barneverntjenestene.

  • Hvilke saker, og på hvilket tidspunkt i saksprosessen barneverntjenestene skal kontakte politiet for å drøfte en familievoldssak eller inngi anmeldelse.
  • Implikasjoner av barnevernets håndtering av enkeltsaker for politiets etterforskningsarbeid.

Det er problematisk at det skal overlates til skjønn å vurdere hvilke saker som skal anmeldes. Skjønn er dessverre i like stor grad styrt av ideologi som av faglige avveininger. Skjønn preges også av konsensus på det til enhver tid gjeldende barnevernkontoret, og vil derfor variere betraktelig fra sted til sted.

Hovedfunnet i Redd Barnas kartlegging kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier, Tåler noen barn mer juling?, er:

Både barnevernsansatte og fagfolk som kjenner godt til barnevernets arbeid, mener det er grunn til å hevde at det foregår en forskjellsbehandling av minoritetsbarn.

Barne- og familiedepartementet bør foreta en rask snuoperasjon. Når omsorgen gjøres kultursensitiv, blir den i realiteten det motsatte.

Det er paradoksalt at politiet er svært villige til å varsle barneverntjenesten når de ser behov for barnefaglige vurderinger, mens Barne- og familiedepartementet ikke ser verdien i pliktig varsling når det er behov for politifaglige vurderinger. Ingen er tjent med en statssekretær og et departement som ikke gjør sitt ytterste for å forhindre at barn utsettes for vold og overgrep.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!