Kommentar

William Barr viser seg å være det viktigste valget Trump har gjort. Hvis Barr hadde valgt minste motstands vei hadde han fått ros. Hans CV er imponerende. Men Barr har istedet valgt å ta et oppgjør med Obama-administrasjonen. Dermed behandles han som en fiende av anti-Trump-mediene. New York Times skriver i billedteksten til dette bildet: Barr has eagerly embraced the most divisive and disputed aspects of the Trump agenda, much to the delight of the partys hard-line conservatives who see him as an indispensable ally in their fight to push the country further to the right. Bruken av «the right» som inkriminerende er systematisk. Foto: Doug Mills/The New York Times/Scanpix

En av de sterkeste amerikanske mytene er helten som rir inn i en lovløs by og gjenoppretter lov og orden. I William Barr har Trump funnet en slik mann. Han utstråler selvsikkerhet og besluttsomhet. Han signaliserer at han vet hva han snakker om og ikke kommer til å la seg stanse.

Han er i stand til, som Steve Bannon formulerte det, å skille signalet fra støyen.

Mediene virvler opp en masse støy. Barr bryr seg ikke. Han har vært justisminister før. Nå har han tatt på seg jobben å rydde opp og trekke seg tilbake.

Barr har vært forsiktig med å uttale seg og legge seg for tett på presidenten. Han ville ikke bli tatt til inntekt.

Men nå sier han det: Det Trump ble utsatt for var uten grunnlag. Det ble gjort i bad faith.

Stort hardere dom går det ikke an å felle over Obama. Den mest venstreorienterte presidenten i Amerikas historie, viste seg å være korrupt: Når man er villig til å bruke statens instrumenter – politi og etterretningsvesen – for å stanse en kandidat og favorisere en annen, er man korrupt. Den verste form for korrupsjon: Moralsk korrupsjon av statens organer.

Barr vet. Han sitter på innsiden. Han og spesialetterforsker John Durham har reist til Storbritannia og Italia og med egne ører hørt hva Obamas folk stelte i stand: De lot «allierte» gjøre ting som er straffbart i USA. Dermed lagde de fremtidige knuter på tråden i forholdet mellom disse landene – Storbritannia, Italia og Australia – og USA, hvis det skulle komme presidenter som ikke synes bruk av etterretning til politiske formål er noe å strebe etter.

Eller trodde kanskje Obama at de var sikre på seier, og at Hillary ville la stafettpinnen gå videre til en utpekt etterfølger slik at presidentembetet ble å ligne med et dynasti?

Det var slike tendenser med Bush og nå med Clinton. Jeb Bush skulle ført det videre. Trump smadret ham. Den amerikanske eliten ble skremt. Det var ikke tilfeldig at det var en av senator John McCains medarbeidere som sørget for å spre Steele-rapporten.

Trump gjorde alle deres forhåpninger til skamme. Det amerikanske folk hadde bevart et håp om en politiker som kunne gjenreise landet. Trump har gitt syv millioner arbeid. Han har gjort det han lovet. Demokratene har brukt tiden på å rakke ned på ham.

Velgerne sitter til doms og de sier: –Nei, vi liker ikke dette skuespillet.

Motstanden har ikke knekket Trump. Den har gjort ham sterk.

Hans trumfkort var valget av William Barr som justisminister. Jeff Sessions var en katastrofe.

Stolen som håndhever av Loven sto ledig. USA er en republikk. For at republikken skal leve, må noen håndheve loven. Barr har en erfaring som gjør ham i stand til det.

Når en mann kommer med seglet til USAs lov og rett, kommer han i egenskap av å være eksekutør. I gamle dager i Vesten gjorde man kort prosess og hengte forbrytere.

Når lovbruddene blir grove og mange nok, må reaksjonen bli streng. Det er dette vanlige amerikanere har ventet på. Barr sier at han hører dem.

De gamle mytene lever fortsatt: Amerikanere hater en elite som meler sin egen kake, og som de ser har overtatt staten. Derfor hatet mot Washington.

Noe av det samme er ved å gjenta seg i Vest-Europa. Men her er motkreftene svakere.

Det er to dramaer som utspiller seg i Washington: Demokratenes riksretts-skueprosess og Barr/Durham. Målinger viser at Demokratens show ikke trekker publikum. Det gjør Barr.

Det er måten han sier ting på. Det er hva han sier. Barr og Durham mener alvor.

Amerikanerne kjenner igjen folk som snakker med lovens tyngde og gjenoppretter rettferdighet.

Loven er noe som bor i hjertene, og mange amerikanere har følt at den har vært hjemløs lenge.

De merker når noen som bærer seglet, kan bruke lovens fulle kraft.

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!