Kommentar

Urnes stavkirke ved Lustrafjorden. Oppført 1130-1150. Norges eldste trekirke. På UNESCOs World Heritage List. Ornamentikk fra ytterveggen. Ornament. Ornamenter. Urnes. Luster kommune. Sogn og Fjordane.Foto: © Bård Løken / NN / Samfoto/Scanpix

«I kunsten er mangfold forutsetningen for kvalitet. Men vi må bryte ned et kvalitetsbegrep som har flere hundre års forsprang. Den jobben er det opp til oss kulturledere å gjøre». Denne introen til kulturråddirektør Kristin Danielsens kronikk i Aftenposten (3/11) vitner om en toppleder som mangler grunnleggende innsikt i så vel kultur- som kunsthistorie. La meg først kommentere påstanden om at «I kunsten er mangfold forutsetningen for kvalitet».

Legg merke til at hun her skriver «forutsetningen» i bestemt form entall, som om mangfold er det eneste og grunnleggende vilkår for kvalitet og kvalitetsutvikling. Har hun kanskje ikke hørt om evner/talent, profesjonalisering, opparbeidet kvalitetsbevissthet og toppinnsats, i denne sammenheng spesifikt kunstneriske faktorer og incentiver som ikke ligger i mangfoldet per se, men skyldes historiske tradisjoner og estetiske normer av høy nasjonal verdi.. At mangfoldet skulle generere kunstnerisk kvalitet bare i kraft av sitt uspesifikke omfang og ditto kompleksitet, er kulturteoretisk svada og politisk styring av kulturrådet.

Med sin påstand om at «vi må bryte med et kvalitetsbegrep som har flere hundre års forsprang», så slipper hun den politiske katta ut av sekken. Kulturrådet skal nå tydeligvis ikke ta ansvar for landets historiske tradisjoner på kunstens og kulturens område, som ifølge direktøren bare går noen hundre år tilbake i tid. Hun har kanskje ikke hørt om vikingtid og middelalderkunst. For det norske folk, og de er det fortsatt flertall av, så er det et faktum at vi har fått overlevert historisk kunst og kultur med helt unike unike kvaliteter av stor nasjonal verdi. De fleste her i landet oppfatter da også denne kvalitetsarven som både identitetsskapende og nasjonalt berikende.

Men ikke for den kunstpolitiske kulturråddirektøren, som vil introdusere et nytt kvalitetsbegrep til erstatning for noe nasjonalt skrap som visstnok har utgått på dato. «Fortsatt er mange av oss skyldige i å gjenta denne gammeldagse kunstforståelsen, i stedet for å lete etter noe nytt.», påstår den freidige direktøren. Vi skal merke oss at nå er det ikke kvaliteten som er i fokus, men kunstforståelsen, som er gammeldags og lite nyhetsorientert. Tenk det. Vet ikke direktør Danielsen at den hundre år gamle jakten på det kunstnerisk nye ble stemplet som utdatert på 1980-tallet. Dermed ble det også satt sluttstrek for den radikale avantgarden undergraving av det europeiske kvalitetsbegrepet.

At kulturråddirektør Kristin Danielsen nå popper opp som en nyfrelst avantgardist, er ganske selsomt og virkelighetsfjernt. Hun kan ha rett i at vi trenger en oppgradering av kvalitetsbegrepet, som i løpet av det siste hundreåret er blitt fullstendig utradert av venstreradikale kunstnere og kulturarbeidere, men da må hun servere noe mer substansielt enn mangfold og jakten på det nye. Det er tydelig at hun har hatt de «rette» konsulentene, men for alt jeg vet så kan hun ha produsert dette kulturfaglige tøvet selv. Uansett så oser denne kronikken av en kulturrelativistisk tenkning der kunstnerisk kvalitet må underordne seg mangfolds-normen til den politisk korrekte venstresiden.

PS: Aftenposten hadde ikke plass til denne artikkelen.