Seterbråten skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Ifølge VG ble hver sjette elev på 5. trinn ved skolen fritatt for nasjonale prøver i lesning i 2014. Foto: Kimsaka / Wikimedia.

Høsten 2019 gjennomførte ca. 60.000 5.-klassinger nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. På ti år er andelen elever som er for svake til å delta i prøvene, nesten fordoblet. Dette rapporteres som «ingen store endringer» over tid.

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn. Dette skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i en nylig publisert rapport.

Udir oppsummerer funnene slik:

• Det er i snitt ingen store endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner på 5. trinn.
• Flere gutter enn jenter presterer på høyeste mestringsnivå i regning. I lesing og engelsk skiller det lite mellom gutter og jenter.
• Jenter og gutter presterer mer likt i lesing enn tidligere.
• Det er kun marginale endringer i elevenes prestasjoner i de fleste fylkene og største kommunene.
• Andelen elever som deltar på nasjonale prøver endrer seg lite fra i fjor.

Ser man nærmere på tallene, er det en trend fra 2009 som allikevel bør vekke sterk bekymring. Antall elever som får fritak fra de nasjonale prøvene har økt dramatisk de siste ti år.

Diagram: Utdanningsdirektoratet (Udir)

Det er i snitt fem prosent av elevene i regning, og nær seks prosent av elevene i lesing og engelsk, som ble fritatt fra gjennomføringen av nasjonale prøver 5. trinn. Dette er en svak økning fra i fjor. I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 5. trinn utgjør dette i overkant av én prosent i 2019. Andelen som ikke deltar på prøvene går litt ned i lesing og engelsk.

Som figuren fra rapporten viser, var det i 2009 kun ca. 3 % av elevene som fikk fritak fra nasjonale prøver i regning og engelsk. Dette tallet har nå steget til henholdsvis 5 % og 6 %. I lesing er tallene ca. 3,5 % og 6 % for samme tidsrom.

Fritaksprosenten på leseprøven varierer fra elleve til fire prosent mellom fylkene, og andelen elever som ikke deltar varierer fra tre prosent til en halv prosent.

Finnmark fritar høyest andel elever fra alle prøvene på 5. trinn, mens Akershus fritar lavest andel elever. Nordland har gjennomgående den høyeste andelen elever som ikke deltar.

Når det gjelder andelen elever som blir fritatt, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som blir fritatt i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad.

Udirs oppsummerende kommentar om at det er «i snitt ingen store endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner på 5. trinn», er kun korrekt fra 2018 til 2019.

Trenden er imidlertid urovekkende, fordi den mest utfordrende elevmassen nesten har doblet seg på bare ti år. Men det passer jo ikke inn i forestillingen om at dette «går seg til», og da blir det heller ikke kommentert.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!