Sakset/Fra hofta

Mens man forestiller seg at Manhattan i nær fremtid vil bli oversvømt av havet, er det enn så lenge ingen tegn til at innlandsfylkene oversvømmes av Norges største innsjø. Til venstre: Fra filmen «The day after tomorrow» (2004). (stillbilde: YouTube). Til høyre: Badeflåte på Mjøsa (foto: Øyvind Holmstad / Wikimedia Commons).

 

En rekke byer, kommuner, fylker og land har erklært klimakrise i den senere tid. Ordboken sier at krise betyr «svært vanskelig, farlig situasjon», så for en tid siden tenkte jeg at den erklærte klimakrisen må det jo gå an å observere på et vis. Jeg så for meg at seriøse menn og kvinner, folkevalgte attpåtil, hadde blitt forelagt observasjoner og på bakgrunn av disse konkludert at «nå er det krise her».

Siden Kongsberg kommune var den dengang siste i rekken, henvendte jeg meg til dem og spurte hvor i kommunen jeg kunne dra for å observere virkningene av krisen.

Spørsmålet ble i hvert fall seriøst behandlet av kommunen, og jeg fikk et hyggelig svar som lyder slik:

Interessant spørsmål…….

Svaret er mye avhengig av hvem som spør.

Spør du meg, vil jeg mene at du neppe vil finne et sted i kommunen der du kan observere virkningen av krisen på nært hold, i alle fall ikke i lett synlig format.

Antagelig vil du heller ikke få oppleve det i din levetid.

Det er det som er det snedige ved den: Den gir seg utslag i 1001 små ting, de fleste bør en ha mikroskop eller lupe for å kunne finne.

Og stor tålmodighet til å lete opp mange nok eksempler til at det er relevant.

Det blir ikke bedre av at klimakrisen er en underkategori av ressurskrisen, som er enda verre å få øye på i et lite, rikt og ressurssterkt samfunn som vårt.

Begge gir seg etter alt å dømme tydeligst utslag i setningen «villere, våtere, varmere»: Et mer ustabilt værlag.

Ønsker deg en god, ettertenksom helg!

Klimakrisen er ifølge dette et fenomen som det er bortimot umulig å få øye på og som neppe får noen innvirkning i min levetid (statistisk sett bør jeg ha noen tiår igjen).

Det lyder ikke akkurat som en krise – en krise er jo noe akutt, som f.eks. «Det er tomt for øl!». Hvis noen sier at det vil sannsynligvis bli tomt i 2050, så er det ingen grunn til panikk.

Jeg kunne jo ha svart tilbake at krisen er kanskje bare å finne i teoretiske modeller som alle bygger på en sviktende forutsetning, men jeg synes det var prisverdig å bli tatt seriøst av Kongsberg kommune, så jeg lot det ligge.

Richard McNider og John Christy, begge professorer i atmosfæriske vitenskaper ved University of Alabama, påviste allerede i 2014 et avvik mellom klimamodellenes prognoser og den reelle temperaturutviklingen med denne figuren i en artikkel i Wall Street Journal.

Den neste i rekken som erklærte krise, var Hedmark fylkeskommune. På samme spørsmål ble svaret som følger:

Verdens miljødag ble innstiftet av FN 5. juni 1972. Miljødagen som den også kalles, markeres på ulikt vis verden over. Hedmark fylkeskommune har i år markert den med å erklære klimakrise, ha gratis buss på Hedmark Trafikks rutenett denne dagen og søkelys på bioøkonomi.

Dette handler ikke om Hedmark alene. Det er erkjennelse av dette er global utfordring som vi alle må stå bak. Vi ønsker å sette politiske trykk på å finne gode løsninger for fremtiden, og vise at vi deler klimaforskernes oppfatning av hvor alvorlig situasjonen er. Skal vi lykkes med å snu norsk økonomi fra en oljeøkonomi til en grønn økonomi må vi ha langt mer offensiv politikk enn i dag.

Hedmark og Oppland fylkeskommuner jobber sammen med Fylkesmannen i Innlandet og næringslivet i Innlandet etter en omforent strategi for vekst innen bioøkonomien. Det er en viktig satsing for at Norge skal ha noe å leve av den dagen oljekranene stenges. Innlandet har alle forutsetninger for å bidra, og regionen er på tilbudssiden med løsninger og kompetanse.

Vi har for eksempel de fremste kompetansemiljøene i NCE Heidner og Norwegian Wood Cluster som kan bidra med kompetanse og løsninger for at vi skal kunne ha ren, kortreist og sikker matproduksjon, bygge mer i tre og velge grønne løsninger som er til det beste for oss alle. Vi er ledende innen bioøkonomi i Norge, og det ønsker vi fortsatt å være.

Klimakrisen er en global utfordring. Endringer i havnivået, økt flom og tørke i andre deler verden påvirker også Norge og Hedmark. Det igjen kan føre til nye immigrasjonskriser og globale sikkerhetskriser. Det er riktig og viktig at vi Hedmark setter tydelig mål for å redusere klimautslipp, og sender klare signaler om at global oppvarming er en felles utfordring som haster.

Et klimaregnskap som er utarbeidet av Asplan Viak på vegne av Hedmark fylkeskommune viser en nedgang i klimagassutslipp i Hedmark i perioden 2009–2017. Den største reduksjonen i utslipp er knyttet til vegtrafikk som er redusert med 15 prosent i perioden. Utslipp fra personbiler har gått ned med 19 prosent, mens utslipp fra tunge kjøretøy har gått ned med 10 prosent mellom 2009 og 2017. Bevisst satsing på kollektivtrafikk og arbeid for å flytte transport fra veg til bane har hatt en meget positiv miljøeffekt for Hedmark.

Fylkeskommunen har også stimulert til etablering av flere ladepunkt etter hvert som antallet elbiler på vegene i Hedmark har økt de siste årene.

Krise-erklæringen inngikk altså i markeringen av verdens miljødag, og forøvrig er Hedmark stolt over alt de har fått til med å møte klimautfordringene, som det heter.

Man lurer jo på om klimaregnskapet deres omfatter utslipp som følge av lokalt konsum av varer produsert i Asia på fabrikker drevet av kullkraftverk, deretter transportert hit på lasteskip som er de absolutt aller verste utslipperne. Men slike ting er jo ikke med i Paris-avtalen, så disse molekylene teller liksom ikke.

Men det spørsmålet får vi ta en annen gang – det var jo hvor klimakrisen kunne observeres, jeg hadde spurt dem om.

Man skulle tro at et spørsmål som innledes med «Hvor», ville bli besvart med geografiske angivelser, ikke en skryteliste.

Sa da svarte jeg tilbake: «Takk for svaret. Men spørsmålet var hvor i Hedmark jeg kan dra og observere klimakrisen, og det fikk jeg ikke noe svar på.»

Deretter hørte jeg ikke noe mer fra Hedmark fylkeskommune, så jeg tolker dem slik: «Vi har en krise her nå, og vi gjør masse godt arbeid for å løse den, men krisen eller virkningene av den er egentlig ikke synlig.»

Det er lett å mistenke at klimakrise er et konsept som er kjekt å ty til for politikere når de blir kritisert for ikke å løse overhengende problemer som det er lett å få øye på.

Her er den ferdiglagde unnskyldningen som kan serveres til hva som helst:

«Hvis vi skal løse klimakrisen og nå klimamålene, er vi nødt til å kutte i eldreomsorg/utdannelse/helsevesen/pensjon/forsvar/politi/osv. (stryk det som ikke passer) – her må alle bidra.»

Om man skal driste seg til å spå litt: Stadig flere vil erklære klimakrise; det er nok bare et tidsspørsmål før borettslaget gjør det. Etter hvert vil man innse at det ikke holder, så det neste blir å erklære klimakatastrofe. Kanskje hver nordmann bør ha sin egen klimakatastrofe, for å omskrive Sponheim.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 399 til 230 kroner!