Sakset/Fra hofta

Generalløytnant og sjef for Forsvarets operative hovedkommando i Bodø, Rune Jakobsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hæren er nå for liten til å forsvare Norge. Man klarer ikke engang å holde stand til forsterkninger fra NATO er på plass, fastslår Forsvarets operative sjef Rune Jakobsen.

USAs ambassadør til Norge sammenligner vårt sjøforsvar med Bangladesh sitt.

Fremdeles ingen som synes det er på tide å reagere?

Rune Jakobsen advarer i VG mot å tro at Forsvaret kan klare seg på dagens nivå:

– Hoveddilemmaet for hele Forsvaret, hvis vi skal gå videre med de samme ressursene som vi har nå, er at vi ikke er i stand til å holde ut til alliert hjelp kommer. Det er det første vi må fikse, sier FOH-sjefen.

 

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er lokalisert i Bodø. Her er Jakobsen og hans stab på jobb 24 timer i døgnet og sender operative ordre ut til alle militære baser i landet. Hovedoppgaven er å forsvare Norge, noe Forsvaret etter eget utsagn ikke lenger er i stand til.

  • Marinen har mistet en fregatt, en annen er i vedlikehold og en tredje seiler nå for NATO. Altså er to fregatter igjen i norske farvann.
  • En av Brigade Nords tre bataljoner omgjort til en beredskapsavdeling, og Hæren skal ha større nærvær i Finnmark. Samtidig stiller NATO krav om ytterligere styrker.
  • På flysiden prøver Luftforsvaret å holde det gående med aldrende F-16 kampfly og Orion overvåkningsfly i generasjonsskiftet, mens man venter på nye F-35 kampfly og P-8 overvåkningsfly.

På et forsvarsseminar i Oslo nylig ble dagens forsvarskonsept spøkefullt oppsummert i denne forkortelsen: HUTAK. Hold Ut Til Allierte Kommer.

Festlig.

– Skal vi ha evne til både å bidra i NATO, og å ha et troverdig forsvar hjemme samtidig, trenger vi nok en brigade til, sier Jacobsen.

– Vi må fornye Hærens materiell og øke kampkraften og utholdenheten. Nå er Hæren for liten for den laveste oppgaven: Å forsvare norsk territorium inntil allierte forsterkninger kommer.

I 2018 var det 11.515 militært ansatte i Forsvaret. Til sammenligning er det ansatt ca 24.000 ved Rikshospitalet i Oslo (Oslo universitetssykehus). Sårede i strid kan forhåpentligvis vente seg knallgod oppfølging og pleie, om ikke annet.

USAs ambassadør til Norge, Kenneth J. Braithwaite, har sammenlignet marinen i Norge med den i Bangladesh. Han har faktisk et poeng, skriver DN (bak mur).

Bangladesh er et av verdens fattigste land, Norge er et av verdens rikeste. Det er selvsagt det som har fått Braithwaite i samtaler med norske myndigheter til å dra den litt overraskende sammenligningen. Fattige Bangladesh, som ligger nord for Bengalbukta og er omkranset av India og Myanmar, har riktig nok et folketall på rundt 170 millioner mennesker, mens Norge har vel fem millioner.

Nå er det også på norsk side bred enighet om at Sjøforsvaret er for lite. Havariet av fregatten «Helge Ingstad» har ikke gjort saken bedre.

Norge vil gjerne være Nato i nord, men den norske marinen har ikke de ressursene som skal til.

Status er at Norge nå bare har fire relativt nye fregatter i Nansen-klassen – med antatt levetid frem til 2040. Ellers er mye av Sjøforsvaret modent for utskifting: Seks ubåter synger på siste verset, og det er planlagt anskaffelse av fire nye som skal innfases fra rundt 2025. Norge har også seks kystkorvetter, som etter gjeldende plan skal fases ut fra midten av 2020-tallet.

Bangladesh har seks fregatter mot Norges fire, landet har like mange korvetter som Norge, men bare to ubåter mot Norges seks – de to er til gjengjeld fra 2017.

Begge land har bra med mineryddere, kystvaktskip og støttefartøyer, men Bangladesh har også fartøyer Norge ikke har: En rekke landgangsfartøyer og mange mindre, men hurtige fartøyer med enkle våpen.

Kvaliteten på og vedlikeholdet av den norske marinens fartøyer kan nok være langt bedre enn fartøyene Bangladesh har til rådighet. I tillegg har Norge avanserte kampfly som kan ivareta mange oppgaver som marinen tidligere tok seg av.

Men når man ser på hvilken geostrategisk betydning Norge har, med de høysensitive nordområdene som Norge ideelt sett burde hatt bedre kontroll på, bør det være innlysende at marinens kapasitet må styrkes. Spørsmålet er naturligvis med hva – og om viljen er til stede.

USAs press mot allierte om å få bragt forsvarsbevilgningene i tråd med den avtalen det enkelte land har med NATO, har tiltatt kraftig under president Donald Trump. Kanskje The Donald er mannen som bringer det norske forsvaret opp i grunnstilling igjen?

 

Forhåndsbestill Kjell Skartveits bok her til spesialpris!