Sakset/Fra hofta

Eirik Kristoffersen. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret / NTB scanpix

Det tiltagende stormløpet mellom stormakter i Arktis ble midlertidig korona-stanset i slutten av januar. Nærmere 3000 allierte soldater sendes hjem i en «styrt avvikling», slik regjeringen omtalte det i en pressemelding. Samtidig setter forsvarssjef Eirik Kristoffersen det norske forsvarssystemet på plass i magasinet Norges Forsvar. Korona eller ikke korona – her trenger man minst én «tante Sofie» i 2021 og de nærmeste årene for at vi skal vite om vi har beredskap og kan leve trygt i Norge.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen tar tak i manglene og skjevhetene – og de er mange!

Ennå ikke «klar til strid»

– Vi har sannsynligvis flere oberster, brigaderer og generalmajorer i forhold til den balansen som skal være i en militær struktur, skriver han. Og i 2021 skal Forsvaret effektiviseres og forenkles, for å være «klar til strid».

Og det er jo nettopp derfor vi har et forsvar. Med sin klare tale fremstår general Kristoffersen som et forbilde for flere andre forsvarstopper – og for politikerne, som bare motvillig har vedtatt de siste års forsiktige økninger av bevilgningene.

Motvillig NATO-innsats

For forholdet er dette: Norge har – motvillig – fulgt opp president Donald Trumps soleklare krav til europeiske NATO-land hva forsvarsbudsjettene angår. Fra i fjor opereres det med en økning på 4,1 prosent, etter en relativt sterk opptrapping som følge av Trump-administrasjonens krav til NATO-landene om å ta sin del av byrden. Budsjettet i år kom opp i 64,5 milliarder kroner.

Forsvarssjefen skriver: – Veldig mye i Forsvaret er bra. På svært mange områder blir Forsvaret også stadig bedre. Det investeres også betydelig både i nytt materiell og i eiendom, bygg og anlegg.

Men internt er det «mye å ta tak i».

Et militært problembarn

Sjøforsvaret har fremstått som et militært problembarn helt siden fregatten KNM «Helge Ingstad» havarerte etter kollisjon med et tankskip natt til 8. november 2018. Forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, og sjøforsvarssjefen, kontreadmiral Rune Andersen, har i fellesskap besluttet å legge de gjenværende fregattene til kai i vinter, med unntak av én, som har deltatt i en øvelse utenfor England. Dette innebærer at 13 av 14 overflatefartøyer (fregatter og kystkorvetter) har ligget uvirksomme til nå.

Full omorganisering

Sjøforsvaret er i gang med full omorganisering, og sikkerheten til sjøs er plassert øverst av alle hensyn. Havarikommisjonens endelige rapport etter «Helge Ingstad»-forliset kommer våren 2021, to og et halvt år etter forliset.

I omorganiseringen legges det stor vekt på at «offiserene skal forstå sin egen rolle». Nye kollegiale relasjoner er et par av de stikkordene som ofte høres når sjefene i hær, sjøforsvar og luftforsvar snakker sammen i disse tider. Det er et etterslep i grunnleggende befalsutdanning.

Byråkratiet er dessuten – og ikke minst – blitt altfor byråkratisk. Ifølge en sammenfatning som Christian Bugge Hjorth har lagt ut på Facebook, vil forsvarssjefen kvitte seg med diverse regelverk, og her ser han for seg en halvering. Regelverket er blitt så stort at det i noen tilfeller virker mot sin hensikt.

Helikoptrene som lot vente på seg

Hvis vi så skulle vende blikket mot skyene for å se lyset, unngår vi ikke synet av den trøstesløse historien om en flåte på fjorten helikoptre, bygget i Italia med benevnelsen NH90. Det er gått skandaløse tjue år fra norske myndigheter bestilte disse maskinene fra et europeisk konsortium med medvirkning fra en rekke EU-land. Helikoptrene skulle bygges i Italia – og blir da også bygget der. Åtte av dem skulle stasjoneres på kystvaktfartøyene, mens fregattene skulle få de resterende seks. Det er avanserte maskiner, med svært avansert utstyr.

Operativt uunnværlige

Helikoptrene vil alle være helt uunnværlige, både for fregatt- og kystvakttjeneste.

Men tjue år! Og hittil har vi bare fått elleve til Norge, fortsatt med vesentlige tekniske mangler.

Å være forsvarssjef under slike betingelser krever sin mann. General Kristoffersen trenger alt han kan få av motivasjon, både som «tante Sofie» og som «Sinnasnekker», hvis/når han skal løse de problemene han står overfor, både hva materiell, administrasjon, organisering, utdannelse og personell angår.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!