Gjesteskribent

NHIndustries NH90 er hovedbetegnelsen på et to-motors militært helikopter utviklet av NHIndustries, et konsortium eid av Eurocopter, AgustaWestland og Stork Fokker. Helikopteret er tilgjengelig i to varianter: taktisk transporthelikopter og maritimt helikopter: NATO fregatt helikopter. Wikipedia

Norge har fått ny regjering. Høyre og FrP (med CIVITA) har lirket minipartiene Venstre og KrF inn i regjeringen. Lirkingen har dominert nyhetsbildet i flere måneder. Det øyeblikkelige resultatet er at landet har fått en regjering som ikke behøver å styre på Stortingets nåde. Det gjenstår å se om de fire partiene vil gå styrket eller svekket ut av regjeringssamarbeidet. To av partiene er godt over sperregrensen.

Sverige

Onsdag den 28. januar overhørte Klassekampens Bjørgulv Braanen en samtale mellom Jonas Gahr Støre (AP) og statsminister Stefan Löfven på arbeiderbevegelsen kongressenter Paasitorni i Helsinki. Jonas Gahr Støre spurte statsministeren om bakgrunnen for den svenske regjeringsdannelsen. Statsministeren svarte: « — et parti med røtter i nazismen sto i fare for å bli et vippeparti i riksdagen. Hvis vi ikke hadde funnet en løsning, ville det kunne ha ryddet veien for en sterk mann.» Han siktet selvfølgelig til SD som representerer 20% av de svenske velgerne, et parti som i henhold til ny svensk demokratioppfatning bør forbli ute i kulden. Statsministeren er her fullstendig historieløs. Sverige var gjennomnazifisert under den annen verdenskrig. Alle svenske politiske partier kan trygt sies å ha røtter i nazismen. Les for eksempel «Mein Lieber Reichskanzler» av Staffan Thorsell (tidligere journalist og sjefsredaktør i Expressen). For egen del er det fristende å legge til at Sverige vendte kappen først da vestavinden tok seg opp etter slaget ved Stalingrad den 2. februar 1943, og allierte sjøstridskrefter fikk overtaket i slaget om Atlanterhavet.

Kajsa Normans siste bok «Sweden’s dark Soul – The Unravelling of a Utopia», ble en bestselger i Storbritannia. Svenske forlag har så langt ikke villet ta i boken. Kajsa Norman beskriver Sverige som en ideologisk slagmark som er forvandlet fra et utopisk sosialdemokrati til en omdiskutert migrasjonsnasjon preget av flokktenkning. Den svenske solidariteten med den tredje verden tilskriver hun skyldfølelsen som ble forårsaket av Sveriges sterke bånd til Tyskland under den annen verdenskrig. Les Camilla Heiervangs omtale av boken i Aftenposten for 27. januar 2019.

FN og norske godhetstyranner arbeider jevnt og trutt for at Norge skal bli en like mislykket migrasjonsnasjon som Sverige. Alle bra nordmenn må stå imot og nekte å la seg bytte ut. Våre rygger må faktisk rettes før de knekkes. Det blir krevende (se: TIME 4 – 11 februar 2019/Special Report: Why the forces of global migration can’t be stopped).

Den 29. januar rapporteres det fra Sverige at 87 kjendiser («influencers») har bedt statsminister Stefan Löfven sette demokratiet til side og ta grep for å tvinge svenskene til å forandre sine klimakatastrofale vaner. Sverige – et land med klare totalitære trekk – tar her skritt mot totalitarismen. La oss håpe motkreftene mobiliseres i Sverige (det trekkes allerede sammenligninger med Nord-Korea og Kina), og at klimaindustrien, med dens hysterikere, holdes i sjakk også i Norge.

Feministenes mobbing

Den naturlige byggeklossen i vårt samfunn er mann – kvinne – barn – modellen, altså den tradisjonelle bærekraftige familiemodellen som også må bli fremtidens grunnplanke. Statsminister Erna Solberg har naturligvis helt rett i at etnisk norske kvinner gjennomsnittlig bør føde 2,1 barn hver dersom den etnisk norske delen av befolkningen ikke skal forvitre. Den politiske utfordringen er å iverksette kraftfulle tiltak for at den tradisjonelle familiemodellen igjen skal komme i hevd, og at hver gjennomsnittskvinne i denne modellen skal ønske å bringe 2 – 3 barn til verden.

Det finnes en støyende homolobby som ønsker at deres minoritet må ha rett til ekteskap og barn (adopsjon eller sæddonasjon). Det første er på det nærmeste fullbrakt med entusiastisk støtte fra biskopene i Den Norske Kirke. Det andre er enda mer kontroversielt. Mange er faktisk bekymret for hvordan det vil gå med barn som vokser opp i likekjønnede samboerskap.

Abort er en vrien nøtt. De som er for å kunne fjerne fostre fra mors liv, må selvsagt sørge for at Stortinget vedtar lovtekster som godkjenner visse former for abort, slik at kvinnen har bestemmelsesrett over egen kropp og det ufødte barn uten å bli lovbryter eller komme i etisk vanry. Her er det forskjellige meninger om fosterets tilstand og til hvilken uke abort kan utføres. De siste ukers diskusjon har i stor grad dreiet seg om «fosterreduksjon», et uttrykk som er skapt for å tildekke en praksis som går ut på at en kvinne som er gravid med tvillinger eller trillinger skal kunne fjerne en eller to av tvillingene, enten de er syke eller friske. Riktig mange grøsser (heldigvis) ved tanken på «fosterreduksjon», mens Jonas Gahr Støre og Ap har kvinnens rett til «fosterreduksjon» som fanesak. Anbefalt lesning: Hanne Haaland Matlarys tankevekkende artikkel i Aftenposten for 29. januar.

Så til hovedsaken. I vårt land er det lov til å mene at familien (mann – kvinne – barn) er bærebjelken i samfunnet. Og det er legitimt å mene noe om hvorvidt det tas hensyn til barn som vokser opp i enkjønnede ekteskap. Det er videre lov til mene noe om det lovverket som skal sikre kvinnens rettigheter i forbindelse med graviditet og abort. Denne retten til egne meninger gjelder alle nordmenn, uansett hvilken posisjon de har i samfunnet.

Gjennom de siste ukene har feministene (av typen Ottar & Co.) og de mest ivrige i homolobbyen, drevet meningsterror. Man skal akseptere at homsepar med barn er like normalt som mann – kvinne – barn – modellen. Man skal akseptere alle former for abort, hvilket impliserer at et foster er en klump vev som kvinnen, under lovverkets beskyttelse, skal kunne nekte å bli menneske. Dersom man er familieminister i regjeringen Solberg skal man mobbes til å marsjere i Pride-paraden (en homseparade) i Oslo. Regjeringen Solberg må stå imot denne formen for forstokket menings-terror, og familieministeren må stå opp for de verdier han representerer. Alternativet er et ensrettet samfunn – som det svenske.

Ulykkene og skandalene i Forsvaret

Det er fullstendig uforståelig at Norge ikke innfrir sin forpliktelse til å øke forsvarsbudsjettet til minst 2% av BNP innen 2024.

Ellers tynges Forsvaret av ulykker og skandaler. KNM «Helge Ingstad» – ulykken er en av dem. NH-90 skandalen er en annen.

Når det forsikrede huset til en familie brenner, kan ikke forsikringsselskapet forlange at familien bruker en annen del av familieformuen til å sette opp nytt hus. Staten driver med selvforsikring. Det vil si at dersom Bergen lufthavn rammes av et jordskjelv, må Avinor tilføres friske penger for å bygge ny flyplass. Staten vil neppe pålegge Avinor å selge Gardermoen for å skaffe penger til gjenoppbyggingen. KNM «Helge Ingstad» representerte en kampkraft som Staten, som selvassurandør, må erstatte med friske penger. Staten vil neppe pålegge Marinen å selge korvetter, eller redusere antall F-35, for å skaffe penger til å erstatte den havarerte fregatten. Aftenposten synes på lederplass (29. januar) å mene noe i den retning.

NH-90 skandalen er en av de største i nyere tid. I stedet for å kjøpe fullverdige hyllevarer (hylle-helikoptre) fra USA, kjøpte man katten i sekken. Det har kostet enormt målt i penger og enda mer målt i forsvarsevne. Alle forsvarssjefer og forsvarsministere fra skandaleprosjektets unnfangelse til i dag har nå berettet sin uskyld overfor Stortinget. Ingen har påtatt seg ansvar. Ingen er skyldige. Ingen har følt det riktig å ta sin hatt og gå. I mange andre land, som eksempelvis Storbritannia og USA, er det vanlig at de høyeste embetsmenn og folkevalgte, som blir sterkt uenige med myndighetsapparatet eller tråkker feil, tar sin hatt og går. Som oftest begrunner de hvorfor de går. I USA blir høye embetsmenn som kommer på kant med myndighetsapparatet avskjediget. I Norge tar høye embetsmenn og folkevalgte ansvar ved å bli sittende, eller for å si det mer presist: De mangler ryggrad! Vel, vel, vel – når det gjelder NH – 90 skandalen, burde det faktisk settes ned en undersøkelseskommisjon. Den burde undersøke all korrespondanse som har foregått i saken, helt nedenfra og helt opp, for å finne ut hvordan det kan ha seg at man gjennom ørten år, ørten forsvarssjefer og ørten forsvarsministere har fått – og fulgt – den samme anbefalingen: Hold stø kurs mot stupet! Man burde spesielt se på den rolle Forsvarsdepartementets Morten Tiller, Fridthjof Søgård og Anders Melheim har hatt.

MEAT

Det har plutselig blitt moteriktig blant den sartere delen av befolkningen å bli veganer. En god veganer vil redde kloden ved å spise grønne vekster direkte, i stedet for å spise kjøtt fra dyr som har spist og fordøyet de grønne vekstene for oss. Så finnes det naturligvis vegetarianere og mennesker som ligger et sted mellom mat-ekstremister og vegetarianere. Gunhild Stordalen er en lederskikkelse i EAT-miljøet. Dette miljøet sverger eksempelvis til et ekstremt lavt kjøttkonsum.  Petter Stordalen har støttet sin kone ved å finansiere en kostholds-studie for det berømte tidsskriftet Lancet. Resultatet er den meget omtalte EAT/Lancet-dietten.

Dersom man tror religiøst på at klimaforandringene i vår tid hovedsakelig er menneskeskapte, vil EAT-lobbyen fortsette med vind i seilene. Og det er nettopp hva som skjer, siden det fra regjeringen og langt ned i folkedypet er politisk korrekt å være sterke i troen på frelse gjennom lavere CO2-utslipp. Ferierende bidrar ved å nekte seg å fly, mens bøndene ønsker å bidra med kuer som ikke fiser.

I Vesten har kjøtt og fisk alltid vært viktige ingredienser i kostholdet. For normale mennesker bør det forbli normalt. Og nå forlyder det at det vokser frem en motkraft. Den vil trolig kalle seg MEAT. Ellers er den sunne fornuft å finne her: www.klimarealistene.com/

Eirik Jensen – saken

Man burde være sikret rettferdighet i en rettsstat. Noen tviler. Spesialenheten for politisaker arresterte politimannen Eirik Jensen. Han ble i første rettsinstans dømt til 21 års fengsel for å ha bidratt til narkotikasmugling og korrupsjon. Aktoratets hovedvitne var en av de største narkotikasmuglerne Norge har fostret. Dommen ble anket til lagmannsretten. Juryen (den siste før jury-ordningen avskaffes) frifant Eirik Jensen for å ha bidratt til narkotikasmugling, men fant ham skyldig i korrupsjon. Fagdommerne satt juryens dom til side (ikke begrunnet i at denne juryen har lekket som en sil). Det betyr ny runde i rettsapparatet med nye dommere. Gjennom mange år har Eirik Jensen beveget seg i et livsfarlig grenseland mellom politi og røvere. Tidligere politisjefer og kolleger sier at han har gjort en god jobb. En av røverne i skyggelandet mellom rett og galt var storsmugleren Gjermund Cappelen. Mens mange i – og utenfor Politiet mener at Jensen utnyttet Cappelen i sin politivirksomhet, mener Spesialenheten for politiet at Cappelen benyttet en villig og vitende Jensen i sin smuglervirksomhet. Den førstnevnte gruppen fikk juryens medhold. Spesialenheten for politiet mener videre at Cappelen betalte Jensen for hans medvirkning til smugling. Juryen var av samme mening. Så lurer publikum på hvilke beløp en korrupt politimann selger sine tjenester for. Man har nok en fornemmelse av at beløpene må være betydelige og stå i forhold til risiko og hva forbryteren selv hover inn. Har Jensen hytte ved sjøen og/eller på Hafjell? Ferierer han på rivieraen? Holder han seg med fint hus og flott bil? Nei – ikke så vidt man kan se. Jensen opptrer i skinnjakke og liker å kjære motorsykkel. Det snakkes riktignok om noen baderomsmøbler, men hva i alle dager har dette med grov korrupsjon å gjøre? Et resultat av Erik Jensen-saken kan bli at dyktige politifolk vil betakke seg for å jobbe i gråsonen.

Mimir Kristjansson

Mimir Kristjansson forlater Klassekampen for å kle bystyret i Stavanger og Stavanger by i rødt. Hans uttalte mål er å bli ordfører i Stavanger. Men det egentlige målet for ham og kameratene hans er nok å hindre borgerlig styre i byen. I Oslo har stavangerdialekten hans skåret godt gjennom i debatter. I Stavanger risikerer han at den blander seg i et langt større kor.

2019: Et interessant år

NATO/Forsvaret, Solberg-regjeringen, USA/Trump, May, Israel, Venezuela, innvandring/islam, EU/EØS, EAT/MEAT og klima er eksempler på stridsspørsmål fra januar som vil forsterke seg gjennom året. (Innbyrdesstriden mellom Bjørnar Moxnes og Synne Bjørbæk i Rødt om diktator Maduro er et fornøyelig innslag i andedammen: Bjørbæk-fløyen er naturligvis for Maduro fordi USA og UD er mot ham. Mer: Klassekampen for 31. januar.)  Den omstendighet at himmelen skyer til hva angår verdensøkonomien og den stadig kaldere krigen mellom USA/NATO/Vesten og Kina/Russland understreker ytterligere at vi går inn i et interessant år.          

Kjøp bokpakken med bestselgerne fra Document Forlag her!